Fjellet blir kontinuerlig overvåket. Her er forskere på plass for å teste utstyr. (Foto: Martina Böhme)
Fjellet blir kontinuerlig overvåket. Her er forskere på plass for å teste utstyr. (Foto: Martina Böhme)

Et fjellparti i Troms rører mer på seg enn før. Trolig er klimaendringer årsaken

Det mener forskere som har beregnet hvordan fjellpartiet Gámanjunni 3 har beveget seg siden siste istid.

Publisert

– Fortsatt stigning i lufttemperaturen kan øke akselerasjonen mot en kollaps av det ustabile fjellpartiet. Når vi vet hvilken skade fjellet kan gjøre om det faller ned, betegner vi nå Gámanjunni 3 som et høyrisiko-objekt, sier forsker Martina Böhme ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sammen med forskerkolleger fra flere institusjoner, har Böhme nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Geology.

Her går det fram at bevegelsene i fjellet startet for mellom 4300 og 6600 år siden, i en tid med høyere temperaturer enn i periodene før og etter.

150 meter nedover

– De siste hundre årene har vi sett tilsvarende endringer i klima, samtidig som vi ser at hastigheten på bevegelsene i dag er større enn gjennomsnittet over tid, sier Martina Böhme om Gámanjunni 3.

Fjellet ligger på østsiden av Manndalen i Kåfjord kommune i Troms. Det ustabile fjellpartiet ligger på 1100 meters høyde og er tydelig avgrenset.

Det består av en større blokk, som gradvis har forflyttet seg 150 meter ned fjellsiden, og som truer dalen.

Flere deformasjonsmålinger ble utført ved Gámanjunni 3 før fjellet i 2016 ble klassifisert som et høyrisikoobjekt. Det er nå ett av de fem ustabile fjellpartiene i Norge som beveger seg mest.

Gámanjunni 3 ligger i Manndalen i Troms. Det ustabile fjellpartiet ligger på 1100 meters høyde. Av bildet framgår det tydelig at en større blokk har forflyttet seg 150 meter ned fjellsiden. (Foto: Halvor Bunkholt)
Gámanjunni 3 ligger i Manndalen i Troms. Det ustabile fjellpartiet ligger på 1100 meters høyde. Av bildet framgår det tydelig at en større blokk har forflyttet seg 150 meter ned fjellsiden. (Foto: Halvor Bunkholt)

Krysser veg og elv

Både bakkebaserte og satellittbaserte radarmålinger, samt GPS-målinger, viser en entydig avgrensing av området i bevegelse, men bevegelseshastigheten varierer mye i de ulike delene.

De største bevegelsene i fast fjell er målt på toppen av fjellpartiet og viser i dag en bevegelse på inntil 60 millimeter per år. Bevegelsene avtar gradvis nedover mot den nedre fronten av det ustabile området.

Et fjellskred fra Gámanjunni 3 kan krysse både fylkesveg 331 og Manndalselva, og nå bebyggelsen, hvor det blant annet ligger flere gårdsbruk.

Kontinuerlig overvåking

«Den årlige sannsynligheten for et stort fjellskred fra Gámanjunni 3 er vurdert til å være større enn én til hundre per år, det vil si at sannsynligheten er mer enn én prosent for at det kan gå et skred hvert år,» skriver landets statlige skredetat, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på sine nettsider.

På bakgrunn av den høye risikoen for skred, har NVE etablert en kontinuerlig sanntidsovervåking og varsling av Gámanjunni 3.

Overvåkingen består av ni GPS-mottakere, flere webkamera, værstasjon og landingsplasser for helikopter i felt. En bakkebasert radar måler kontinuerlig bevegelse i det ustabile området fra dalen.

Referanser:

M. Böhme mfl: Comparison of monitoring data with paleo–slip rates: Cosmogenic nuclide dating detects acceleration of a rockslide Geology (2019) 47 (4): 339-342. https://doi.org/10.1130/G45684.1 (sammendrag)

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har en egen database over fareområder for fjellskred, og har også en geologisk rapport fra 2016 som beskriver Gámanjunni 3.

Fakta om farlige fjell

Det er kartlagt til sammen 52 ustabile fjellparti med publisert risikoklassifisering i Norge.

  • Sju ustabile fjellparti er under kontinuerlig overvåking
  • 14 ustabile fjellparti er under periodisk overvåking
  • Nær 400 ustabile fjellparti er under kartlegging

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)