Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Oversikt over kartlagte skred i Hedmark og Oppland (røde linjer/punkter). Skredene som forskerne nå har oppdaget innebærer at mulighetene for framtidige jordskjelv ikke er så usannsynlig som forskere hittil har trodd. (Illustrasjon: NGU)

Østlandet ble rystet av kraftige jordskjelv:
– Må ha blitt oppfattet som ragnarok av forfedrene våre

Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.

– Dersom skjelvene hadde skjedd i dag, ville byer som Hamar og Lillehammer blitt meget hardt rammet, sier forsker Ola Fredin ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NTNU.

Sammen med kolleger ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), har NGU-forskere funnet spor etter hundrevis av hittil ukjente jordskred i flatbygdene og de slake fjellene i Hedmark og Oppland.

– Noen steder har løsmassene langs hele dalsider sklidd ut. Den eneste kjente mekanismen som kan utløse skred i så slake skråninger, er jordskjelv, forteller Fredin.

Som ragnarok

En av skredgropene, ved Hemma i Ringsaker, er datert til å være yngre enn 6400 år. Forskerne har lenge trodd at de fleste kraftige rystelsene i bakken skjedde da landet hevet seg etter siste istid for cirka 10 000 år siden.

Så sent som i fjor ble den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi i Finnmark datert til å være yngre enn 6300 år, omtrent på same alder som den nye oppdagelsen på Østlandet. Katastrofene skjedde altså mens det bodde folk i Norge. For 6000 år siden var jordbruket etablert. Styrken har etter alt å dømme vært 6 eller mer på Richters skala, og episenteret på Østlandet må ha ligget et sted mellom Lillehammer, Hamar og Elverum.

– Jordskjelvet og skredene må ha blitt oppfattet som ragnarok av forfedrene våre, påpeker Ola Fredin.

Til venstre er et flyfoto av bygda Tåsen i Hedmark. Vi ser veier og hus, grønne åkrer og mørkegrønne skoger. Bildet til høyre viser nøyaktig det samme området i skyggerelieff ved bruk av LiDAR-data. På dette bildet kommer det fram ei svær skredgrop med bak-kanter som er opptil 20 meter høye. Bebyggelsen er i dag inne i rasgropa. (Kilde for bildene: Kartverket)

Ny metode

Det er en helt ny teknologi som gjør at forskere nå kan lese landskapet bedre enn før. Detaljer i landformene er ikke lett å få øye på i naturen eller på flyfoto, fordi mye er skjult av skog og buskas. Nå har Kartverket utført lasermålinger av terrenget i nesten hele Norge. I de såkalte LiDAR-målingene kan skog og bygninger fjernes, slik at strukturene på bakken trer tydelig fram.

Undersøkelsene så langt viser at det har vært flere generasjoner med skred. Forskerne mener det kan ha vært lang tid mellom disse, men det er også mulig at det bare var minutter mellom enkelte av skredhendelsene.

Forskning i Sverige og Finland viser at de fleste jordskjelvene er nesten 10 000 år gamle og at de skjedde like etter siste istid, men også her er det flere som er cirka 6000 år og noen som bare er 2000 år gamle.

Her ser vi et skred (diamikton og svære steiner) i Ringsaker, som har gått over torv som er 6400 år gammel. (Foto: Johan Petter Nystuen)

Nye jordskjelv

– Vi har nå startet et felles prosjekt mellom NGU og UiB. Vi planlegger å grave gjennom avsetninger, og bore myrer og innsjøer for å få organisk materiale til dateringer slik at vi kan rekonstruere hendelsesforløpene, forteller Ola Fredin.

– Da kan vi finne alderen på mange av skredene, og derved avgjøre om de var samtidige og skyldes et eneste kraftig jordskjelv eller om det har vært flere. Noe av det viktigste for å avgjøre risiko for store jordskjelv er nemlig jordskjelvhistorikken i et område; har det vært flere perioder med skjelv så er sannsynligheten for gjentagelse selvsagt mye større enn om det er snakk om en engangshendelse.

– Og så langt; hva betyr disse funnene i forhold til faren for nye jordskjelv i Norge?

– Det innebærer at mulighetene for framtidige jordskjelv ikke er så usannsynlig som vi hittil har trodd.

Forskerne bak arbeidet er Ola Fredin, Marie Keiding, Lars Olsen, Inger-Lise Solberg og Jane Andersen ved NGU, og John Inge Svendsen, Haflidi Haflidason og Jan Mangerud ved UiB.

Referanse:

Jan Mangerud m.fl.: The timing of deglaciation and sequence of pioneer vegetation at Ringsaker, eastern Norway – and an earthquake-triggered landslide. Norwegian Journal of Geology. (2018) (Sammendrag) doi: https://dx.doi.org/10.17850/njg98-3-03

Powered by Labrador CMS