– Dersom skjelvene hadde skjedd i dag, ville byer som Hamar og Lillehammer blitt meget hardt rammet, sier forsker Ola Fredin ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NTNU.

Sammen med kolleger ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), har NGU-forskere funnet spor etter hundrevis av hittil ukjente jordskred i flatbygdene og de slake fjellene i Hedmark og Oppland.

– Noen steder har løsmassene langs hele dalsider sklidd ut. Den eneste kjente mekanismen som kan utløse skred i så slake skråninger, er jordskjelv, forteller Fredin.

Som ragnarok

En av skredgropene, ved Hemma i Ringsaker, er datert til å være yngre enn 6400 år. Forskerne har lenge trodd at de fleste kraftige rystelsene i bakken skjedde da landet hevet seg etter siste istid for cirka 10 000 år siden.

Så sent som i fjor ble den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi i Finnmark datert til å være yngre enn 6300 år, omtrent på same alder som den nye oppdagelsen på Østlandet. Katastrofene skjedde altså mens det bodde folk i Norge. For 6000 år siden var jordbruket etablert. Styrken har etter alt å dømme vært 6 eller mer på Richters skala, og episenteret på Østlandet må ha ligget et sted mellom Lillehammer, Hamar og Elverum.

– Jordskjelvet og skredene må ha blitt oppfattet som ragnarok av forfedrene våre, påpeker Ola Fredin.

Ny metode

Det er en helt ny teknologi som gjør at forskere nå kan lese landskapet bedre enn før. Detaljer i landformene er ikke lett å få øye på i naturen eller på flyfoto, fordi mye er skjult av skog og buskas. Nå har Kartverket utført lasermålinger av terrenget i nesten hele Norge. I de såkalte LiDAR-målingene kan skog og bygninger fjernes, slik at strukturene på bakken trer tydelig fram.

Undersøkelsene så langt viser at det har vært flere generasjoner med skred. Forskerne mener det kan ha vært lang tid mellom disse, men det er også mulig at det bare var minutter mellom enkelte av skredhendelsene.

Forskning i Sverige og Finland viser at de fleste jordskjelvene er nesten 10 000 år gamle og at de skjedde like etter siste istid, men også her er det flere som er cirka 6000 år og noen som bare er 2000 år gamle.

Nye jordskjelv

– Vi har nå startet et felles prosjekt mellom NGU og UiB. Vi planlegger å grave gjennom avsetninger, og bore myrer og innsjøer for å få organisk materiale til dateringer slik at vi kan rekonstruere hendelsesforløpene, forteller Ola Fredin.

– Da kan vi finne alderen på mange av skredene, og derved avgjøre om de var samtidige og skyldes et eneste kraftig jordskjelv eller om det har vært flere. Noe av det viktigste for å avgjøre risiko for store jordskjelv er nemlig jordskjelvhistorikken i et område; har det vært flere perioder med skjelv så er sannsynligheten for gjentagelse selvsagt mye større enn om det er snakk om en engangshendelse.

– Og så langt; hva betyr disse funnene i forhold til faren for nye jordskjelv i Norge?

– Det innebærer at mulighetene for framtidige jordskjelv ikke er så usannsynlig som vi hittil har trodd.

Forskerne bak arbeidet er Ola Fredin, Marie Keiding, Lars Olsen, Inger-Lise Solberg og Jane Andersen ved NGU, og John Inge Svendsen, Haflidi Haflidason og Jan Mangerud ved UiB.

Referanse:

Jan Mangerud m.fl.: The timing of deglaciation and sequence of pioneer vegetation at Ringsaker, eastern Norway – and an earthquake-triggered landslide. Norwegian Journal of Geology. (2018) (Sammendrag) doi: https://dx.doi.org/10.17850/njg98-3-03

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges geologiske undersøkelse?

Norges kraftigste skjelv skjedde i en periode som ligner vår tid

Vikinger slipte sverdene sine med trøndersk stein

Her kan du se hvor Norge synker