Vi slipper stadig ut mer CO₂ i atmosfæren samtidig som det er nødvendig å redusere utslippene dramatisk. Å fjerne eksisterende karbondioksid fra atmosfæren, såkalt historisk CO₂, blir en helt nødvendig løsning om vi skal nå klimamålene, ifølge FNs klimapanel.

Norge kan ta en lederrolle innen såkalt klimapositiv teknologi om industrien lykkes med karbonfangst i stor skala.

– Verdikjeden vil kunne skape mange arbeidsplasser, i tillegg til å gi store ringvirkninger ute i distriktene der anleggene etableres. Vi trenger å få på plass rammebetingelsene slik at vi utvikler dette på en måte som ivaretar bærekraftsmålene i FN, sier daglig leder ved industriselskapet Removr, Einar Tyssen.

Fangst direkte fra luft

I samarbeid med Sintef som forskningspartner og teknologipartner GreenCap Solutions er industriselskapet Removr i gang med å få på plass et storskala CO2-fangstanlegg fra luft.

Løsningen fanger CO₂ direkte fra atmosfæren, såkalt DAC-teknologi, forkortet fra den engelske «Direct Air Capture».

Ifølge samarbeidspartnerne har Norge muligheten til å innta en verdensledende rolle innenfor DAC gjennom å bruke fornybare energikilder i kombinasjon med kostnadseffektiv fangstteknologi.

Testanlegg på Island

Removr er allerede i gang med å utvikle en pilot for DAC-teknologi på Island.

I dag leder Island an på CO2-fangst fra luft. Landet bruker sine naturgitte gode forutsetninger knyttet til ren energi og lagring i finkornede lavabergarter i undergrunnen.

– På Island får vi tilgang til både fornybar kraft og lagring som gjør det mulig å demonstrere teknologien raskt. For øyeblikket er det bare på Island en full verdikjede kan realiseres. Dette gjør at landet har blitt verdens utstillingsvindu for karbonfangst fra luft, forteller Tyssen.

Zeolitter suger opp CO₂

Kjernen ved DAC-teknologien er materialet zeolitter. Zeolitter er porøse og trekker til seg karbondioksid fra gass-blandinger i de små porene i materialet. På denne måten blir CO2-molekylene separert ut av lufta.

Sintef har mange års erfaring med zeolitter og utvikling av teknologier som benytter mikroporøse materialer som kan absorbere ulike stoffer.

– Zeolitter finnes naturlig som mineraler, men for bruk i industrien blir de oftest fremstilt syntetisk, sier Jasmina Hafizovic Cavka, forskningsleder i Sintef.

– Materialet brukes i flere separasjonsprosesser, for eksempel rensing av vann og separasjon av oksygen fra luft for bruk på sykehus. I forbindelse med DAC-teknologien er den utstrakte bruken av zeolitter positivt ved at materialene ikke er giftige og at de er kommersielt tilgjengelige i stor-skala, noe som er helt avgjørende for implementering av DAC-teknologien, forteller Cavka.

Støvsuger lufta

Med DAC «støvsuges» CO₂ direkte ut fra atmosfæren slik at CO2-konsentrasjonen og drivhuseffekten reduseres.

CO2-konsentrasjonen i lufta er imidlertid kun på rundt 0,04 prosent. Dette er omtrent 300 ganger lavere enn det som kommer fra avgassen i et kullkraftverk.

Med andre ord må konsentrasjonen av CO₂ økes til mer enn 95 prosent. I tillegg må klimagassen lagres under bakken. Det skal skje gjennom at CO2-en blandes med vann og deretter lagres i porøse lavabergarter under øya. Etter en til to år vil blandingen mineraliseres, altså omdannes til stein.

– Vi bygger fangstanlegg som blåser store mengder tørket og nedkjølt luft gjennom et mikroporøst materiale som fanger CO2-molekylet i porene. Men, siden CO2-konsentrasjonen i lufta er lav, må anleggene være store før de vil ha betydelig effekt. Vårt mål er å komme opp i en kapasitet på en million tonn CO₂ per år, forklarer Einar Tyssen.

Storskalafordeler avgjørende for økonomien

DAC-anleggene behandler store mengder luft, noe som krever mye ren energi og store anlegg.

Den største utfordringen ved dagens DAC-teknologier er derfor høye investerings- og driftskostnader.

– For å redusere energibehovet og fotavtrykket er det behov for mer forskning, både på CO2-fangstmaterialene og optimalisering av selve fangstprosessen. I tillegg er det helt avgjørende med standardiserte livsløpsanalyser og teknoøkonomiske analyser, sier Jasmina Cavka.

Modellering av fullskalarigg blir sentralt

Nå skal forskerteamet i gang med å modellere fangstprosessen som skal danne grunnlaget for utformingen av et full-skala fangstanlegg.

Spesielt trengs det mer kunnskap om dimensjoner, mengden zeolitt som trengs og energiforbruket.

Referanser:

A case for Negative Emissions, A call for immediate action. Coalition for Negative Emissions, 2021.

Stéphanie Bouckaert mfl.: Net Zero by 2050, A Roadmap for the Global Energy Sector. International Energy Agency, 2021.

Climate change and land: An IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Pasienter med psykiske lidelser er stort sett fornøyde med behandlingen

• 

  Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?

• 

  Mye gammel mur kan blir brukt på nytt i verne­verdig bygg

• 

  Mange tannleger sliter med å motivere unge til puss og tannstell

• 

  Jo, elektriske anleggsmaskiner kan også tas i bruk i Nord-Norge

• 

  Slik kan lavinntektsfamilier hjelpes inn på boligmarkedet

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER