Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.

Kvikkleireskred i Kattmarka utenfor Namsos 13. april 2009 i forbindelse byggearbeider for vei, nede til høyre i bildet. Tolv bolighus fulgte med skredmassene ut i bukten, men mirakuløst nok omkom ingen mennesker i skredet.
Kvikkleireskred i Kattmarka utenfor Namsos 13. april 2009 i forbindelse med byggearbeider for vei, nede til høyre i bildet. Tolv bolighus fulgte med skredmassene ut i bukten, men mirakuløst nok omkom ingen mennesker i skredet.

Hvorfor er det så mye kvikkleire i Norge?

Norge er ett av få land i verden som har kvikkleire, og over 110.000 mennesker bor i områder som er utsatt for denne utfordringen.

Hva er egentlig kvikkleire, hvorfor har Norge så mye av det, og hvordan kan man sikre seg mot kvikkleireskred?

– Kvikkleire er en spesiell type leire som har en unik egenskap: den blir flytende når den blir overbelastet. Det sier Jean-Sebastien L'Heureux, avdelingsleder på NGI, og en av verdens fremste eksperter på kvikkleire og skred.

Hulrommene mellom leirpartiklene er fylt med vann. Hvis strukturen i leirpartiklene blir forstyrret, kan leira bokstavelig talt kollapse og bli flytende, noe som kan utløse katastrofale skred.

– Det skal være trygt å bo og ferdes i områder med kvikkleire, sier Jean-Sebastien L'Heureux, en av verdens fremste eksperter på kvikkleire og skred.
– Det skal være trygt å bo og ferdes i områder med kvikkleire, sier Jean-Sebastien L'Heureux, en av verdens fremste eksperter på kvikkleire og skred.

Podcast: Hva er kvikkleire?

«Med blikket mot bakken» er en podcast fra Norges Geotekniske Institutt (NGI). I denne episoden forklarer forsker Jean-Sebastien L’Heureux hva kvikkleire er og hvorfor er det så mye av den i Norge. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.

Saltvann binder leire

For å forstå hvorfor Norge har så mye kvikkleire, må vi se tilbake til istiden. Tenk deg at det er siste istid nå, med ismasser på over 3000 meter tykkelse over Skandinavia. 

Den massive vekten av isen presser jordskorpen ned og skaper enorme krefter som skurer og eroderer landmassene under isen. Samtidig frakter smeltevannet de minste partiklene, som leire, ut i havet.

– Da isen begynte å smelte for rundt 10.000 år siden, ble det fraktet enorme mengder leirpartikler ut i havet. Her kommer saltvannet inn i bildet. Saltvannet i havet inneholder rundt 35 gram salt per liter, og saltet binder leirpartiklene sammen. Dette gir opphav til en spesiell gitterstruktur i leira som sedimenterer i saltvann, sier L'Heureux.

Kvikkleireskred på Lyngseidet i Troms 3. september 2010.
Kvikkleireskredet i Lyngseidet i Troms 3. september 2010 tok med seg flere bolighus og deler av hovedveien. Ingen personer omkom.

Gitterstruktur kan løsne og bli suppe

Da isen smeltet og vekten ble mindre, begynte jordskorpen å heve seg igjen, og dermed kom etter hvert mye av leira over havnivå. 

Den marine grensen viser hvor havnivået en gang var på sitt høyeste. Marin grense kan variere fra sted til sted. For eksempel ligger den rundt 205 meter over dagens havnivå på Gardermoen, mens den er på 170-175 meter i trøndelagsregionen rundt Trondheim. 

Når leira kommer over havnivå, begynner ferskvann fra regn og grunnvann å strømme gjennom den og etter hvert skylle ut saltionene som har bundet leirpartiklene sammen. Dette fører til en svekkelse av gitterstrukturen i leira.

Så hva gjør leira i denne tilstanden så unik? Jo, hvis den blir overbelastet, for eksempel i forbindelse med utgravninger, utfyllinger eller naturlige endringer i terrenget, kan gitterstrukturen brytes. Leira blir da en flytende suppe. Dette er kjernen i kvikkleireproblemet, og det er det som gjør denne leira så farlig og uforutsigbar.

Hvor finnes kvikkleire i Norge, og hvor farlig er det?

Kvikkleire kan finnes i ulike deler av Norge, men er mest utbredt på Østlandet og i store deler av trøndelagsregionen. 

I tillegg finnes det kvikkleire langs kysten, så langt nord som Finnmark. Dette betyr at store deler av Norge, spesielt langs kysten, er sårbare for kvikkleire.

– Det skal være trygt å bo og ferdes i områder med kvikkleire. Men det er viktig å forstå at det alltid kaneksistere en liten risiko for skred, sier L'Heureux.

Derfor jobber eksperter og myndigheter sammen for å minimere denne risikoen og forberede seg på eventuelle hendelser. 

NGI, som er en av verdens ledende forskningsinstitusjoner innen geoteknikk, har hatt hovedkontoret sitt i Oslo i et kvikkleireområde i nesten 70 år. Dette har bidratt til å vise at det er trygt å bo og arbeide i slike områder.

Årsaker til kvikkleireskred

Historisk sett ble kvikkleireskred ofte utløst av naturlige erosjonsprosesser langs elver og bekker. Vannet gravde med seg løsmasser langs elvebredden og skapte ustabilitet og overbelastning av skråningen langs elvebredden. 

Disse prosessene var en naturlig del av landskapsutviklingen. Imidlertid har menneskelig aktivitet, som bygg- og anleggsarbeid, endret dynamikken. 

I tillegg kan ekstreme værforhold, som langvarig nedbør og snøsmelting, kombinert med menneskelige inngrep, utløse kvikkleireskred.

Det er også tilfeller der vibrasjoner og nedfall fra sprengninger eller store jordskjelv kan føre til kvikkleireskred. 

Sprengninger og utfyllinger, for eksempel i forbindelse med vei- og jernbanebygging, kan påføre og øke belastningen på kvikkleira i området og føre til destabilisering.

Ingen liv gikk tapt, men flere bygninger ble tatt av kvikkleireskredet ved Kråknes i Alta 3. juni 2020.

Klimaendringer kan ha en betydelig innvirkning på kvikkleireskred. Økt nedbør, spesielt i form av kraftig regn, kan føre til økt erosjon og påvirke leirestrukturen. Dette kan potensielt øke risikoen for kvikkleireskred. 

Imidlertid er dette et komplekst problem, og det trengs mer forskning for å forstå sammenhengen mellom klimaendringer og kvikkleireproblemet bedre.

Lærdom fra Gjerdrumskredet

Ett av de mest alvorlige kvikkleireskredene i nyere tid er Gjerdrumskredet, som skjedde i romjulen 2020. En offentlig utredning fra Gjerdrumutvalget (NOU) ga verdifulle lærdommer om hvordan man bedre kan håndtere kvikkleireskred.

– Et meget viktig punkt var at erosjonssikring i Tistilbekken kunne ha forhindret skredet, sier L'Heureux.

Han understreker at kostnadene for slik erosjonssikring ville ha vært minimale sammenlignet med de enorme kostnadene som skredet påførte samfunnet, både økonomisk og menneskelig. Dette viser hvor viktig det er å investere i forebyggende tiltak og å lære av tidligere hendelser.

En utfordring er hvordan man skal håndtere eksisterende bebyggelse i kvikkleireområder.

– Selv om noen mener at man bør unngå å bygge i slike områder, er det ikke alltid praktisk å flytte eksisterende bebyggelse, sier L'Heureux.

Kommunene må derfor ha kompetanse til å vurdere risiko og sette nødvendige krav for sikkerhet i slike områder. Dette inkluderer bygging av støttemurer, erosjonssikring og overvåkingssystemer.

Kartlegging og ny teknologi

Moderne teknologi spiller en viktig rolle i kartlegging og overvåking av kvikkleireområder. Metoder som for eksempel lidar-teknologi kan kartlegge og overvåke landskapet og gi inngående kunnskap om endringer i terrenget. 

Dette kan gjøre det mulig å oppdage tidlige tegn på destabilisering og mulighet til å iverksette tiltak før det oppstår farlige hendelser.

Selv om Norge har gjort betydelige fremskritt i å forstå og håndtere kvikkleireproblemet, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. 

Med økt kunnskap, investeringer i forebyggende tiltak og samarbeid mellom myndigheter, forsknings- og rådgivningsinstitusjoner og samfunnet som helhet, kan vi redusere risikoen for kvikkleireskred og øke tryggheten i utsatte områder.

– Gjennom læring fra hendelser som Gjerdrumskredet og ved å bruke ny teknologi for overvåking kan Norge bli en global leder i håndteringen av kvikkleireutfordringen og beskytte sine borgere mot de potensielt katastrofale konsekvensene av kvikkleireskred, sier L'Heureux. 

Hør intervju med Jean-Sebastien L’Heureux her:

Powered by Labrador CMS