Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Kvikkleireskred i Kattmarka utenfor Namsos 13. april 2009 i forbindelse med byggearbeider for vei, nede til høyre i bildet. Tolv bolighus fulgte med skredmassene ut i bukten, men mirakuløst nok omkom ingen mennesker i skredet.(Foto: Leif Arne Holme)
Hvorfor er det så mye kvikkleire i Norge?
Norge er ett av få land i verden som har kvikkleire, og over 110.000 mennesker bor i områder som er utsatt for denne utfordringen.
Hva er egentlig kvikkleire,
hvorfor har Norge så mye av det, og hvordan kan man sikre seg mot
kvikkleireskred?
– Kvikkleire er en
spesiell type leire som har en unik egenskap: den blir flytende når den blir overbelastet. Det sier Jean-Sebastien L'Heureux, avdelingsleder på NGI, og en av verdens fremste
eksperter på kvikkleire og skred.
Hulrommene mellom
leirpartiklene er fylt med vann. Hvis strukturen i leirpartiklene blir
forstyrret, kan leira bokstavelig talt kollapse og bli flytende, noe som kan
utløse katastrofale skred.
Podcast: Hva er kvikkleire?
«Med blikket mot bakken» er en podcast fra Norges Geotekniske Institutt (NGI). I denne episoden forklarer forsker Jean-Sebastien L’Heureux hva kvikkleire er og hvorfor er det så mye av den i Norge. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.
Saltvann binder leire
For å forstå hvorfor
Norge har så mye kvikkleire, må vi se tilbake til istiden. Tenk deg at det er
siste istid nå, med ismasser på over 3000 meter tykkelse over Skandinavia.
Den
massive vekten av isen presser jordskorpen ned og skaper enorme krefter som skurer
og eroderer landmassene under isen. Samtidig frakter smeltevannet de minste
partiklene, som leire, ut i havet.
– Da isen begynte å
smelte for rundt 10.000 år siden, ble det fraktet enorme mengder leirpartikler
ut i havet. Her kommer saltvannet inn i bildet. Saltvannet i havet inneholder
rundt 35 gram salt per liter, og saltet binder leirpartiklene sammen. Dette gir
opphav til en spesiell gitterstruktur i leira som sedimenterer i saltvann, sier
L'Heureux.
Gitterstruktur kan løsne og bli suppe
Da isen smeltet og
vekten ble mindre, begynte jordskorpen å heve seg igjen, og dermed kom etter
hvert mye av leira over havnivå.
Den marine grensen viser hvor
havnivået en gang var på sitt høyeste. Marin grense kan variere fra sted til
sted. For eksempel ligger den rundt 205 meter over dagens havnivå på
Gardermoen, mens den er på 170-175 meter i trøndelagsregionen rundt Trondheim.
Når leira kommer over havnivå, begynner ferskvann fra regn og grunnvann å
strømme gjennom den og etter hvert skylle ut saltionene som har bundet leirpartiklene sammen. Dette fører til en svekkelse av gitterstrukturen i
leira.
Så hva gjør leira i
denne tilstanden så unik? Jo, hvis den blir overbelastet, for eksempel i
forbindelse med utgravninger, utfyllinger eller naturlige endringer i terrenget,
kan gitterstrukturen brytes. Leira blir da en flytende suppe. Dette
er kjernen i kvikkleireproblemet, og det er det som gjør denne leira så farlig
og uforutsigbar.
Hvor finnes kvikkleire i Norge, og hvor farlig er det?
Kvikkleire kan finnes
i ulike deler av Norge, men er mest utbredt på Østlandet og i store deler av trøndelagsregionen.
I tillegg finnes det kvikkleire langs kysten, så langt nord
som Finnmark. Dette betyr at store deler av Norge, spesielt langs kysten,
er sårbare for kvikkleire.
– Det skal være trygt
å bo og ferdes i områder med kvikkleire. Men det er viktig å forstå at det alltid kaneksistere en liten risiko for skred, sier L'Heureux.
Derfor jobber
eksperter og myndigheter sammen for å minimere denne risikoen og forberede seg
på eventuelle hendelser.
NGI, som er en av verdens ledende
forskningsinstitusjoner innen geoteknikk, har hatt hovedkontoret sitt i Oslo i et
kvikkleireområde i nesten 70 år. Dette har bidratt til å vise at det er trygt å
bo og arbeide i slike områder.
Annonse
Årsaker til kvikkleireskred
Historisk sett ble
kvikkleireskred ofte utløst av naturlige erosjonsprosesser langs elver og
bekker. Vannet gravde med seg løsmasser langs elvebredden og skapte ustabilitet
og overbelastning av skråningen langs elvebredden.
Disse prosessene var en
naturlig del av landskapsutviklingen. Imidlertid har menneskelig aktivitet, som
bygg- og anleggsarbeid, endret dynamikken.
I tillegg kan ekstreme værforhold,
som langvarig nedbør og snøsmelting, kombinert med menneskelige inngrep, utløse
kvikkleireskred.
Det er også tilfeller
der vibrasjoner og nedfall fra sprengninger eller store jordskjelv kan føre til
kvikkleireskred.
Sprengninger og utfyllinger, for eksempel i forbindelse med
vei- og jernbanebygging, kan påføre og øke belastningen på kvikkleira i området
og føre til destabilisering.
Klimaendringer kan ha
en betydelig innvirkning på kvikkleireskred. Økt nedbør, spesielt i form av
kraftig regn, kan føre til økt erosjon og påvirke leirestrukturen. Dette kan
potensielt øke risikoen for kvikkleireskred.
Imidlertid er dette et komplekst
problem, og det trengs mer forskning for å forstå sammenhengen mellom
klimaendringer og kvikkleireproblemet bedre.
Lærdom fra Gjerdrumskredet
Ett av de mest alvorlige
kvikkleireskredene i nyere tid er Gjerdrumskredet, som skjedde i romjulen 2020.
En offentlig utredning fra Gjerdrumutvalget (NOU) ga verdifulle lærdommer om
hvordan man bedre kan håndtere kvikkleireskred.
– Et meget viktig
punkt var at erosjonssikring i Tistilbekken kunne ha forhindret skredet, sier
L'Heureux.
Han understreker at
kostnadene for slik erosjonssikring ville ha vært minimale sammenlignet med de
enorme kostnadene som skredet påførte samfunnet, både økonomisk og menneskelig.
Dette viser hvor viktig det er å investere i forebyggende tiltak og å lære av
tidligere hendelser.
Annonse
En utfordring er
hvordan man skal håndtere eksisterende bebyggelse i kvikkleireområder.
– Selv om noen mener
at man bør unngå å bygge i slike områder, er det ikke alltid praktisk å flytte
eksisterende bebyggelse, sier L'Heureux.
Kommunene må derfor
ha kompetanse til å vurdere risiko og sette nødvendige krav for sikkerhet i
slike områder. Dette inkluderer bygging av støttemurer, erosjonssikring og
overvåkingssystemer.
Kartlegging og ny teknologi
Moderne teknologi
spiller en viktig rolle i kartlegging og overvåking av kvikkleireområder.
Metoder som for eksempel lidar-teknologi kan kartlegge og overvåke landskapet
og gi inngående kunnskap om endringer i terrenget.
Dette kan gjøre det mulig å
oppdage tidlige tegn på destabilisering og mulighet til å iverksette tiltak før
det oppstår farlige hendelser.
Selv om Norge har
gjort betydelige fremskritt i å forstå og håndtere kvikkleireproblemet, er det
fortsatt mye arbeid som gjenstår.
Med økt kunnskap, investeringer i
forebyggende tiltak og samarbeid mellom myndigheter, forsknings- og rådgivningsinstitusjoner
og samfunnet som helhet, kan vi redusere risikoen for kvikkleireskred og øke
tryggheten i utsatte områder.
– Gjennom læring fra
hendelser som Gjerdrumskredet og ved å bruke ny teknologi for overvåking kan
Norge bli en global leder i håndteringen av kvikkleireutfordringen og beskytte
sine borgere mot de potensielt katastrofale konsekvensene av kvikkleireskred,
sier L'Heureux.