Plantene vokste opp fra sjøbunnen, hadde små røtter og flere grener. De er nå de eldste grønne algene som er kjent.

Forskere fant én milliard år gamle sjøplante-fossiler

Det er de eldste fossilene etter grønne sjøplanter som er funnet. Algene var fjerne slektninger av alt det grønne vi har på jorda i dag.

Lenge før fiskene ble til, bredte den lille grønne sjøplanten seg ut over enkelte deler av havbunnen.

Den var bare to millimeter stor, men hadde røtter og små grener.

Den levde i eonet proterozoikum som var for 2500–541 millioner år siden i jordas historie. Lenge var jorda nokså tom. Men ikke helt.

Det var på denne tiden flercellet liv først oppstod.

Den grønne algen, som kalles Proterocladus antiquus var trolig en av de største organismene i sin tid, skriver The Guardian. Den holdt til på grunt vann sammen med bakterier og andre mikroorganismer.

Der brukte den energien fra sollyset til å drive fotosyntese. Det var med på å tilføre oksygen til jordas atmosfære og berede grunnen for det som skulle komme etterpå.

Sjøalgen er datert til å være en milliard år gammel. Den var omtrent to millimeter stor, og forskerne fant flere av dem i sedimentære bergarter fra Kina.

Over 1000 eksemplarer

Det er forskere fra Virginia Tech i USA som fant fossilene i én milliard år gamle sedimentære bergarter fra Liaoning provinsen i Kina.

Postdoktor ved universitetet, Qing Tang, hadde tatt med seg deler av de eldgamle sedimentene til laben i USA. Der merket han seg algene under mikroskopet.

– Jeg viste det til min overordnede, og vi ble umiddelbart enige om at dette kom til å bli en veldig interessant oppdagelse, sier Tang til LiveScience.

Han avdekket over 1000 eksemplarer. Resultatene er nå publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

Lenger tilbake

Det er tidligere funnet fossiler etter grønne alger på Svalbard som er 800 millioner år gamle.

– Studien vår viser at grønne sjøalger utviklet seg for minst én milliard år siden. Det dytter rekorden tilbake med 200 millioner år, sier professor og paleobiolog ved Virgina Tech, Shuhai Xiao, som ledet studien.

Det bekrefter Timothy Gibson til LiveScience. Han har ikke deltatt i studien, men er postdoktor ved Yale University og forsker på jordens tidlige utvikling.

– Arbeidet deres bekrefter det mange har forventet basert på eksisterende, men sparsomme fossile kilder, at grønne alger sannsynligvis eksisterte for rundt en milliard år siden.

Gammel slektning av landplantene

Planter

Sammen med de grønne algene danner planteriket gruppen Viridiplantae (viride = grønn på latin). De kan deles inn i:

  • grønne alger, det vil si alle grønnalger og kransalger.
  • embryofytter, det vil si alle moser, karsporeplanter, nakenfrøete planter og dekkfrøete planter.

De grønne algene lever hovedsakelig i vann, mens embryofyttene i all hovedsak er tilpasset et liv på land

Den gjeldene hypotesen er at at landplanter, som trær, gress og busker, utviklet seg fra grønne sjøplanter, forteller Xiao i en pressemelding fra Virginia Tech.

– Disse fossilene er i slekt med forfedrene til alle de moderne landplantene vi ser i dag.

– De nye fossilene tyder på at grønne alger spilte en viktig rolle i havet lenge før deres etterkommere flyttet seg og tok kontroll over tørt land som landplanter, sier Xiao.

Men ikke alle er enige i hvor de oppstod, sier forskeren.

– Noen tror at grønne planter begynte i elver og innsjøer, og deretter senere overvant havet og landjorda.

Proterocladus antiquus har store likheter med en gruppe av dagens tang- og tarearter son kalles siphonocladaleans, ifølge Xiao.

Spilte en rolle i det gamle økosystemet

Tang sier at de grønne sjøplantene sannsynligvis spilte en viktig rolle i de eldgamle økosystemene ved å produsere oksygen. I tillegg ga de kanskje mat og ly til andre tidlige organismer.

– De fleste organismer var i denne perioden enten planktoniske eller liggende på havbunnen, sier Tang.

Proterocladus antiquus vokste også på havbunnen, noe som tyder på at det kunne ha tjent som et ideelt sted å leve, gjemme seg og hvile for andre organismer.

Professor Shuhai Xiao (til høyre) og postdoktor Qing Tang ved Virginia Tech er to av forskerne bak den nye oppdagelsen.

Grønne alger var ikke de første som begynte med fotosyntese.

Tidlige blågrønnbakterier utviklet seg for 3,5 milliarder år siden. De drev fotosyntese og omdannet sollys og CO2 til oksygen og organisk materiale. Det finnes mange arter av blågrønnbakterier den dag i dag.

Det var ikke før i perioden som kalles proterozoikum, som betyr «tidlig dyr», at andre organismer trengte seg frem. Da kom de mer avanserte cellene med cellekjerne, som kalles for eukaryoter. Noen av dem ble til flercellede organismer. Alt liv unntatt arkebakterier og bakterier er eukaryoter.

Det er funnet fossiler av røde alger som er enda eldre enn de grønne.

– Det er sterke fossile bevis på at røde alger eksisterte for over en milliard år siden, og vi vet at de røde og grønne algene stammer fra en felles stamfar, sier Timothy Gibson til Live Science.

– Så selv om den nye studien ikke endrer måten vi vil tenke på evolusjonen av livet, er oppdagelsen av fossilene av de grønne algene med på å fylle et viktig gap og styrker en gryende tidslinje for utviklingen av et tidlig, komplekst liv, sier han.

En variert fauna ble til i neste periode

Illustrasjon av fauna i ediacara.

I fjor var Shuhai Xiao, en av forskere bak den nye studien, med på å oppdage et av de tidligste dyrene som kunne bevege på seg: En mark-lignende skapning som ålte seg over mudder på havbunnen i ediacara-tiden i jordens historie. Det var for 635 til 542 millioner år siden.

I ediacara oppstod noen av de første merkelige, komplekse dyrene, blant annet flate organismer som var festet til havbunnen. Mange av dem er vanskelig å plassere i livets tre i dag.

Landplantene begynte ikke å kolonisere jorda før for 450 millioner år siden.

Proterocladus antiquus er søsteren til den evolusjonære oldemoren til alle grønne planter som lever i dag, sier Xiao til The Guardian.

Referanse:

Qing Tang, Ke Pang, Xunlai Yuan & Shuhai Xiao: «A one-billion-year-old multicellular chlorophyte», Nature Ecology & Evolution, 24. februar 2020. Sammendrag.



Powered by Labrador CMS