De kinesiske forskerne oppdaget et stort område med fossiler av trær i et leirbrudd nær byen Xinhang i Kina. Resultatet fra undersøkelsene er nå publisert i tidsskriftet Current Biology. Skogen er en av de eldste som er funnet.
Disse trærne levde for rundt 365 millioner år siden, mot slutten av den geologiske perioden som kalles devon. Devon betegnes noen ganger som fiskenes tidsalder. Kjempestore panserhaier regjerte i havene, og det ble utviklet mange forskjellige primitive fiskeslag.
Guangdedendron vokste rett opp som en stolpe helt til den ble voksen. Da dannet den en enkel krone i toppen.
Det var i devon at fisker for første gang fikk bein og krabbet opp på landjorda. Insektene utviklet seg også i denne perioden.
Men før det, måtte de ha noe å leve av der oppe. De første, primitive landplantene begynte å bli vanlige tidlig i devon. De var lave og hadde ikke ordentlige røtter. Mot slutten dukket de første skogene opp.
Plantene tilførte mer oksygen til atmosfæren som også ga de nye insektene, amfibiene og fiskene noe å spise.
Skogen som er avdekket i Kina bestod av merkelige høye vekster som ligner mer på lyktestolper enn de trærne vi er vant med i dag. Trærne har fått navnet Guangdedendron.
Utviklet røtter
Guangdedendron var en form for karsporeplante. De formerte seg ved hjelp av å spre små sporer i lufta, istedenfor å slippe frø. Det finnes mange forskjellige karsporeplanter i dag, som er etterlevninger etter urgamle vekster. Disse er i familiene bregner, kråkefotplanter og sneller.
Guangdedendronene stod rett opp og ned, tett ved siden av hverandre. De hadde små tynne blader som lignet nåler. Når trærne var voksne, dannet de en krone av noen få armer. I enden hadde de en konglelingnende kapsel, som spredde sporer.
Slik har en kunstner forestilt seg en skog i devon med tidlig vegetasjon av sporeplanter. Vi ser både bregner og kjempestore sneller. (Illustrasjon: Eduard Riou)
De ble normalt ikke høyere enn 3 meter, men forskerne fant også fossiler etter et tre som de beregnet til å være hele 7,7 meter høyt.
Trærne vokste tilsynelatende tett inntil vann, der det ofte var flom. Den nye studien viser at trærne hadde begynt å danne mer avanserte røtter. Denne utviklingen skulle lede frem til dannelsen av svære sumpskoger i den geologiske perioden som kom etter, karbon.
Det finnes fremdeles mange arter av karsporeplanter. Men de er nokså små. Her er stri kråkefot fra Buskerud. (Foto: Bjoertvedt)
– Den høye tettheten og den beskjedne størrelsen på trærne kan gjøre at Xinhang-skogen så veldig lik ut som en sukkerrør-plantasje, selv om plantene i Xinhang skogen var fordelt flekkvis, sier Deming Wang fra Beijing University, som oppdaget fossilskogen sammen med Min Qin fra China University of Mining and Technology.
Lignende skog funnet på Svalbard
Qin og Wang fant fossilene etter Xinhang-skogen i 2016 under et rutinebesøk til leirgruven Jianchuan. Da oppdaget de de første avtrykkene etter stammene. Ettersom de lette, fant de flere og flere i et område på hele 250 000 kvadratmeter.
Mange av fossilene var velbevarte, noe som gjorde at forskerne kunne få en god idé om hvordan trærne så ut.
Det er tidligere også funnet en fossil-skog på Svalbard. Denne skogen var 15 millioner år eldre, og bestod av lignende trær.
