Du ville kanskje ikke ha satt foten ned i sjøen med disse krypende rundt. Men nå er det også temmelig lenge siden de kom og forsvant.

For mellom 551 og 539 millioner år siden, døde mark-lignende skapninger mens de ålte seg over mudder på havbunnen. Forskere har funnet fossiler etter 35 slike «dødsmarsjer» der både de siste sporene de laget og konturene av kroppene deres er bevart.

Den nyoppdagede organismen har fått navnet Yilingia spiciformis, etter plassen i Kina den ble funnet. De levde i perioden Ediacara, sammen med de eldste formene for komplisert, flercellet liv som vi kjenner til. Kanskje var disse krypene med på å endre havbunnen slik at forholdene ble bedre for dyr som skulle komme etter.

Forskere har avdekket at det fantes rikelig med merkelige livsformer i denne perioden. Men, de ligner lite på arter som skulle komme senere og er vanskelig å plassere i livets tre. De fleste forsvant kort tid før den såkalte kambriske eksplosjonen, hvor det oppstod dyregrupper som danner grunnlaget for dagens fauna.

De nye fossilfunnene kan fortelle oss litt mer om det fremmede livet på jorda i Ediacara, hvor de fleste organismene stod på stilker og var festet i havbunnen.

Dødsspor

Det er funnet spor etter bevegelige dyr fra Ediacara tidligere, men de har ikke hatt den samme målrettede bevegelsen som denne marken. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature.

– Det er et veldig spennende funn, sier Anette Högström, førsteamanuensis i Geologi ved Norges arktiske universitetsmuseum.

Hun er ikke tilknyttet studien, men forsker selv på fossiler fra perioden.

– Det de har funnet er såkalte dødsspor. Dette viser det absolutt siste dyret har gjort i livet. Det finnes et fåtall slike fossiler der spor og dyr er bevart sammen, sier Högström til forskning.no.

«Markene» var omtrent 3 centimeter tykke og opp til 27 centimeter lange. Kroppen deres bestod av like deler, eller segmenter som gjorde det mulig å bevege seg. Hva slags dyr det er snakk om, trekker ikke forskerne noen konklusjon om.

– Selv om vi synes det ser ut som en mark i dag, så kan det ha vært noe helt annet for 500 millioner år siden. Her er det en stor forskjell, sier Högström.

– Viktig evolusjonært steg

Yilingia hadde hale og hode, en underside og overside. Oppdelingen av kroppen, som fossilene viser, er essensiell.

– Det er en viktig sak for virvelløse dyr. Det gjør at den kan bruke kroppen på en annen måte enn om den bare var en virvelløs ballong. Hvis de deler opp kroppen og setter muskler rundt, så får de en helt annen mulighet for bevegelse. Det er et viktig evolusjonært steg og de skiller seg ut ganske mye fra resten av dyrelivet på denne tiden, sier Högström.

Videre ser det ut til at Yilingia har vært i stand til å gjøre et valg om hvor den skulle bevege seg, ifølge forskerne. Den kan ha hatt en slags «hjerne».

– Vi skal kanskje ikke kalle det en hjerne, men en ansamling av nerveceller som fungerer som hjerne, sier Högström.

Mobilitetens opprinnelse

– Oppdagelsen viser at segmenterte og mobile dyr hadde utviklet seg for 550 millioner år siden, sier Shuhai Xiao, professor i geologi ved amerikanske Virginia Tech College of Science, i en pressemelding fra universitetet.

Han har ledet studien og peker på at mobilitet gjorde det mulig for dyr å lage fotavtrykk på jorden, både bokstavelig og metaforisk.

– Dyr og spesielt mennesker er i bevegelse og ryster jorden. Deres evne til å forme planetens overflate er til syvende og sist knyttet til opprinnelsen av dyrs mobilitet, sier Xiao.

I stand til å grave i havbunnen?

De tidligste sporene etter komplekst liv i Ediacara er omtrent 600 millioner år gamle, og dyrelivet blomstret helt til begynnelsen av kambrium, for 541 millioner år siden. Etter det finner man nesten ikke fossiler som er typiske for Ediacara-faunaen.

De fleste organismene ankret seg til havbunnen. Noen var runde, noen var formet som blader og gjerne flate. De kunne være store nokså store, opp til 50 centimeter i diameter.

På havbunnen lå det Högström kaller en bakteriell matte, der de fleste organismene levde. Under dette teppet var det oksygenfattig.

– Det som skjedde når vi fikk mer komplekse dyr, var at de begynte å grave seg ned i sedimentet, sier hun.

I noen tilfeller endte sporene til Yilingia i det som ser ut til å være et hull. Det leder forskerne til å lure på om dyret også var i stand til å grave i havbunnen.

– Kan det være det første tegnet på en spesialisering hos dyrene som gjorde det mulig å grave seg ned? Når mange dyr gjør det, så drar de med seg oksygen ned i sedimentet, sier Högström.

Det betyr at det ble en omrøring og oksygentilførsel til sedimentene som forberedte forholdene slik at andre dyr også kunne leve der.

– Det bakterielle teppet som dekket havbunnen forsvant også. Et av de store spørsmålene er om Yilingia var en mulig forfar til de dyrene som gravde rundt i bunnsedimentene. Jeg skjønner hvorfor forskerne har tenkt den tanken.

Finner fossiler fra Ediacara i Norge

Anette Högström og kolleger har i flere år jobbet med å gjennomsøke en plass på Digermulhalvøya i Finnmark for fossiler etter tidlig liv. De har funnet mye forskjellig og er langt fra ferdige. Dette er den eneste plassen i Skandinavia hvor det er funnet fossiler fra Ediacara-faunaen.

• Les også: Første spor etter avansert liv i Norge

– Det er mye spennende å oppdage. Når vi finner disse fossilene, da er det veldig stort å tenke på at du det første mennesket som har sett dem og at det er første gang på 550 millioner år som fossilen ser dagens lys. Det lever man på lenge på.

Referanse:

Zhe Chen, Chuanming Zhou, Xunlai Yuan & Shuhai Xiao: «Death march of a segmented and trilobate bilaterian elucidates early animal evolution». Nature, 04. september 2019. Sammendrag.

Les også

Er dette planetens eldste dyr?