Grafitt er et mineral som det kan bli stor etterspørsel framover. Det leder strøm, tåler høy temperatur og høy grad av kjemisk påvirkning.
Grafitt blir blant annet brukt i støpeformer og i batterier i elbiler, som belegg i bremsetromler, som smøremiddel - og i blyanter. Grafitt er en vesentlig bestanddel i batterier og det er her det forventes økende behov på verdensmarkedet.
Nå har undersøkelser av industrimineralet grafitt i fylkene Troms og Finnmark og Nordland, gitt gode resultater. Forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at grafitten de har undersøkt på Senja og i Vesterålen lett kan oppredes med god kvalitet.
Å opprede betyr å skille ut nyttige mineraler fra malm.
Undersøkelsene har gitt god kunnskap om grafitten i nord. Mer enn ti forekomster i nord kan ha nasjonal eller internasjonal betydning.
– Nå kan næringslivet og industriselskaper gjøre oppfølgende og mer detaljert arbeid på de rette forekomstene, sier forsker og prosjektleder Jan Steinar Rønning ved NGU.
God kvalitet
I Troms og Finnmark fylke er det øya Senja som peker seg ut. Her har det allerede i mange år vært oppreding av grafitt, i regi av Skaland grafittverk.
De nye forekomstene som er undersøkt er også av meget god kvalitet og ligner både på grafitten ved Skaland og grafitt fra Vesterålen som er testet for oppreding.
– Vi mener at den undersøkte grafitten fra Senja lett kan oppredes til konsentrat med høy konsentrasjon og med god gjenvinning, sier ansvarlig geolog i prosjektene, Håvard Gautneb.
Han er ekspert på grafitt og anbefaler nå at det flere steder blir gjort oppfølgende undersøkelser, som bakkegeofysikk og kjerneboringer, gjerne ned til 200 meter.
Det er også påvist grafitt i Kvæfjord kommune vest for Harstad, men disse forekomstene er ikke vurdert som økonomisk interessante i dagens marked.
NGU-forsker Janja Knezevic Solberg viser fylkesgeolog Ola Torstensen i Nordland måleutstyret som blir brukt i grafittundersøkelser. Bildet er tatt ved Haugsnesdalen, Bø i Vesterålen.(Foto: Håvard Gautneb)
13 millioner tonn i Vesterålen
I Vesterålen i Nordland viser usikre anslag at det kan finnes cirka 132 millioner tonn grafittmalm med et gjennomsnittlig grafittinnhold på 13,2 prosent. Det vil gi 13 millioner tonn grafitt.
– Av i alt 31 undersøkte forekomster i Vesterålen er ti beregnet til å inneholde mer enn 0,5 millioner tonn grafitt. De ti er interessante for mer detaljerte undersøkelser, og kan ha nasjonal eller internasjonal betydning, sier Rønning.
- Også forekomstene på Senja er av nasjonal og internasjonal betydning, forklarer Gautneb.
Slike forekomster skal inn i kommunenes arealplaner, noe blant andre Øksnes kommune har sørget for.
NGU-forsker Håvard Gautneb gjør seg klar til elektromagnetisk kartlegging av bakken. Her på Vardfjellet på Senja.(Foto: NGU)
Oppfølgingsprosjekt
Annonse
in orishejtet
Arbeidet med undersøkelser av grafitt tok til som en del av prosjektet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN), hvor det i 2012 – 2014 ble foretatt geofysiske målinger fra helikopter. Målingene viste at det trolig fantes inntil da ukjente forekomster av grafitt flere steder.
NGU foreslo i 2016 et oppfølgingsprosjekt som ble gjennomført med økonomisk støtte fra henholdsvis Nordland og daværende Troms fylkeskommuner.
Flere forekomster er de siste årene fulgt opp med bakkegeofysikk, geologisk kartlegging, prøvetaking og noe kjerneboring med påfølgende analyser.
Skaland Graphite AS på Senja i Troms er den eneste norske produsenten av grafitt i dag, med en produksjon på cirka 10.000 tonn i 2019.
Referanser:
Håvard Gautneb mfl.: The Graphite Occurrences of Northern Norway, a Review of Geology, Geophysics, and Resources. Minerals, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.3390/min10070626
