Himalayas vei til toppen

På en feltekspedisjon i Tibet har forskere skaffet til veie ny kunnskap om platebevegelsene som skapte Himalaya.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Arbeidet er en del av en større rekonstruksjon av platebevegelsene på jordkloden gjennom historien.

- Her undersøker vi blant annet rester av mikrokontinenter som nå utsettes for intens deformasjon i Himalaya-fjellene, forteller Douwe van Hinsbergen.

Den nederlandske NGU-forskeren deltok på feltekspedisjonen i Tibet. Her er det tatt nye prøver av 55 millioner år gamle vulkanske bergarter.

Undersøkelsene har også stor betydning for å forstå eldre geologiske prosesser, blant annet de som forårsaket den Kaledonske fjellkjede da Norge kolliderte med Grønland for omtrent 420 millioner år siden.

I kollisjonssonen

Forskerne arbeidet i Lhasa-regionen sør i Tibet i april og tidlig mai i år. Lhasa-terrenget blir sett på som det viktigste området i kollisjonssonen mellom den indiske og asiatiske jordskorpeplaten.

Det var her den sørligste delen av Asia ble formet under den hurtige nordlige bevegelsen til India, opp til 18 cm i året, med påfølgende kollisjon, dannelse av skyvedekker og hevingen av de ekstremt høye Himalaya-fjellene.

- Her har vi tatt prøver i det geologiske tidsspennet fra sen kritt til tidlig eocene tid fra vulkanske bergarter som har strømmet ut over Lhasa-terrenget.

- Tidsspennet er avgjørende, fordi tidsepoken eocen, for cirka 55 millioner år siden, er tidspunktet hvor havet var lukket og det indiske kontinentet for første gang støtte på Asia, forklarer Hinsbergen.

Fortsatt stor bevegelse

Foreløpige resultater viser at Lhasa-blokken på det tidspunktet lå på 18 grader nordlig bredde. Douwe van Hinsbergen opplyser at det igjen har stor betydning for forståelsen av kollisjonshistorien i dette området.

- Ennå i dag presses disse to kontinentplatene mot hverandre med fem cm i året. Men hvor blir massene av? Sør for Lhasa-blokken blir en del av det indiske kontinentet skjøvet ned under den asiatiske skorpen og ned i mantelen gjennom såkalt subduksjon.

Douwe van Hinsbergens feltarbeid skjedde i samarbeid med Tibet-kjennerne Guillaume Dupont-Nivet fra Nederland og Peter Lippert fra USA.

- Det gir en fortsatt vekst i fjellene med omtrent 50 cm i løpet av 100 år. Men likevel; det skjer mye mer, mener Hinsbergen:

- Vi har funnet skyvedekker fra kollisjonen langt nord for Lhasa-blokken, hvor det ikke foregår subduksjon. Dette er rester som er blitt deformert av den overliggende Asia-platen. Vi tror derfor at det gjennom historien også er presset store kontinentale blokker mot øst, inn i sørlige Kina mot Thailand.

- Det skjedde for at landskapet skulle klare å holde tritt med bevegelsene fra India, sier forskeren.

De nye resultatene er ventet å bli publisert i løpet av høsten.

Bakgrunn:

NGU-prosjektet om kontinentenes vandring over jordoverflaten kalles GPLates-SPlates og ledes av seniorforsker Trond Torsvik ved Norges geologiske undersøkelse. Dette er et globalt rekonstruksjonsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og StatoilHydro.

Douwe van Hinsbergen.

Douwe van Hinsbergens feltarbeid i Lhasa-regionen skjedde i samarbeid med Tibet-kjennerne Guillaume Dupont-Nivet fra Utrecht-universitetet i Nederland og Peter Lippert fra Santa Cruz-universitetet i California.

Powered by Labrador CMS