Frem til i dag har forskerne bare hatt mulighet til å overvåke utvalgte områder i Norge. 

Den nye satellitten gjør at de nå kan overvåke hele landet samtidig, at de får informasjonen fortere enn før og ikke minst, at det er gratis. 

Satelliten heter Sentinel-1A og ble nylig skutt opp fra romfartsbyen Kourou i Fransk Guyana.

- Oppskytingen er viktig og gledelig, sier forsker John Dehls ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

Han har i flere år brukt satellittdata i kartlegging av områder med fare for store fjellskred.

Data fra dag én

Radarbilder fra satellitter brukes blant annet til å kartlegge og overvåke fare for jordskjelv og vulkanutbrudd.

Forskerne bruker også bildene til å granske utvikling av nedsynkninger i landskapet. Dette gjør det mulig både å kartlegge og å overvåke ustabile fjellpartier.

Den nye satellitten skal operere i verdensrommet i sju år. 

– Satellitten gir oss testdata fra det ustabile Nordnesfjellet i Troms allerede fra dag én. Fra neste år fungerer den slik at vi får data fra hele landet hver 12. dag, forklarer John Dehls. 

Fra 2016, når søstersatellitten Sentinel-1B er skutt opp, vil forskerne motta data hver sjette dag.

Ved å sammenligne bildeseriene over dager, måneder og år kan de se hvordan landskapet beveger seg.

Fjell, byer og veier

NGU startet i 2009 en systematisk behandling av alle tilgjengelige satellittdata fra Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og deler av Troms, som en del av sin regionale skredfarekartlegging.

I hele denne perioden og fram til i dag har den canadiske satellitten Radarsat-2 levert data.

Informasjonen blir så analysert ved hjelp av programvare som er utviklet av det nordnorske forskningsinstituttet Norut i Tromsø, hovedsakelig finansiert av Norsk Romsenter, NGU og Norut.

– Fjellskredanalysene innebærer at vi studerer små og store nedsynkinger i større fjellmassiver, sier John Dehls.

– Slike analyser kan også gjøres for nedsynkinger i byer; bygninger, veier, jernbaner, broer, demninger og andre konstruksjoner.

Skipstrafikk og isbreer

Sentinel-1A skal ifølge Norsk Romsenter også brukes til å holde øye med verdens havområder; skipstrafikk, oljesøl, isfjell og havis.

I tillegg skal den brukes til å overvåke isbreer, vulkaner og flom.

––––––-

NGUs arbeid med fjellskredkartlegging her i landet blir gjort på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) .