Undersøkelser av sedimenter fra to innsjøer i Rondane kan gi svar på hvordan siste istid egentlig ble avsluttet i disse fjellområdene. Resultatene er interessante for klimaforskere, og for forståelsen av hvordan mennesker, dyr og planter etablerte seg i fjellet etter istiden.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Vi vet fra tidligere studier at mennesker har fanget villrein i fangstgroper i tusenvis av år.
- Likevel kjenner vi ikke den nøyaktige tiden for innvandring av reinsdyr og folk.
Det forteller forsker og geolog Lena Rubensdotter ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- Og vi vet heller ikke helt om de kom fra øst eller sør, sier hun.
Innvandringen kan være nært knyttet til hvordan og når de siste breene smeltet bort fra området.
I mars var en gruppe NGU-forskere i Rondane for å starte kartlegging av avisingen mot slutten av siste istid. Arbeidet ble ledet av Rubensdotter i samarbeid med Jochen Knies, Jan Fredrik Tønnesen og Bjørn Follestad.
Bunnfrosset is
"Forsker Lena Rubensdotter på møkkete feltarbeid på isen i Rondane."
Tidligere løsmassekartlegging gjort av forsker Bjørn Follestad ved NGU, har vist at siste istid i lange perioder var preget av bunnfrosset is over cirka 1200 meter.
Ettersom breisen var frosset til underlaget, skjedde all bevegelse oppe i selve iskappen, mens landskapet under ble bevart slik det var før isen la seg.
De eneste landskapsformene som er direkte knyttet til innlandsisen i bunnfrosne områder, er smeltevannsløpene som ble dannet i iskanten under avsmeltingen for cirka 10.000 år siden.
- Det finns også andre teorier, forteller Lena Rubensdotter.
- Noen mener at isavsmeltingen av hele Rondane fjellmassiv skjedde svært tidig, for mer en 16.000 år siden. Svarene er interessante for både klimaforskning om siste istid, og for forståelsen av innvandringen av planter, dyr og mennesker i området, sier hun.
Klimaendringer
"Det blir tatt sedimentprøver ved å slå tykke rør med blyvekt ned i bunnen og trekke dem opp igjen."
Arbeidet i mars gikk ut på å ta prøver av bunnsedimenter fra Rondvatnet og Fremre Illmannstjørni.
Innsjøsedimenter blir prøvetatt ved at forskerne slår tykke rør med blyvekt ned i bunnen og trekker dem opp igjen.
- Sedimentene danner et vertikalt arkiv over tid, med de eldste lagene lengst nede og yngre lag oppover i kjernen, forklarer Rubensdotter.
Når og hvordan
Sammen med bruk av georadar danner prøvene et bilde av når og hvordan den siste istiden smeltet bort fra området.
Annonse
- Prøvene vil også gi kunnskap om de klima- og miljøendringene som har preget Rondane fra fjellet kom ut av istiden og fram til i dag, påpeker forsker Lena Rubensdotter.
Feltarbeidet i mars foregikk i samarbeid med Sel Fjellstyre fra en base på Rondvassbu midt i nasjonalparken.
"Forsker Jochen Knies kapper et sedimentfylt rør på isen i Rondane."
