NIASSA, Mosambik: Norske geologer arbeider seg gjennom et tre år langt prosjekt med kartlegging av berggrunnen i Mosambik. De ser etter gull, slår seg gjennom mengder med gneis, og tror at landet kanskje en dag kan finne og utvinne diamanter.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Feltarbeidet avsluttes i løpet av 2005. Oppdraget er i sin helhet finansiert med 33 millioner kroner av Nordisk Utviklingsfond, gjennom et omfattende program for utvikling av mineralressurser i regi av Verdensbanken.
- Vårt arbeid i Mosambik handler om rekognoserende kartlegging og grunnleggende punktinnsamling i de nordlige delene av landet. Arbeidet er en del av den omfattende oppbyggingen av landets infrastruktur, forteller programleder Ron Boyd ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i den hete og støvete hovedleiren Camp Lugenda på 12 grader sør.
Land i økonomisk vekst
Mosambik er i vekst. Landet har en av Afrikas raskest voksende økonomier. Nå, 12 år etter at den utarmende borgerkrigen tok slutt, er inflasjonen under kontroll og landet bygges gradvis opp igjen.
I januar møtes 22 forskere og geologer fra både Mosambik, Storbritannia, Sør-Afrika og Finland på NGU for å samordne berggrunnskartleggingen, diskutere geologiske problemstillinger og finne fram til en felles mal for sluttrapporteringen.
Dette digre, østafrikanske landet sør for Tanzania har store uutnyttede vannkraft- og mulige gassressurser. Mosambik kan også øke sin gullutvinning, og mer drift på pukk og naturstein kan gi landet sårt tiltrengte inntekter.
Hele det norske oppdraget omfatter 18 kartblad i målestokk 1:250 000, med utvalgte blad i 1:50 000, i et område på 160 000 kvadratkilometer - noe som tilsvarer halvparten av Norges areal. Hvert kartblad inneholder fra 750 til 500 observerte punkter.
I tillegg har NGU og samarbeidspartnerne fått en kontrakt med Verdensbanken på seks ekstra kartblad til en verdi av åtte millioner kroner.
Sju uker i felt
I dette store området i Niassa-provinsen er Ron Boyd og hans kolleger blitt godt kjent de siste to årene. De trasker milevidt til fots i ulendt terreng under Afrikas stekende sol, de sykler, kjører motorsykler og biler, eller de flyr med helikopter og småfly.
Det er en omfattende innsats NGUs team gjør i samarbeid med feltarbeidere fra den britiske geologiske undersøkelsen (BGS) og fra Nasjonaldirektoratet for geologi (DNG) i Mosambiks hovedstad Maputo.
- Før vi reiser i felt utnytter vi alle satelittfoto, flyfoto, geofysiske målinger og eksisterende geologisk materiale. Vel framme gjennomfører vi en ny nødvendig kartlegging og prøvetaking i hele området. Hjemme i Norge igjen etter sju uker ute undersøker vi tynnslip, sammenstiller kart og rapporterer resultater, forteller Boyd.
Kartene er med på å danne grunnlaget for å vurdere mulighetene for utnyttelse av mineralske ressurser. Det er Mosambiks departement for energi og mineralressurser som eier resultatene og som eventuelt går videre med detaljerte undersøkelser.
Ron Boyd leder selve feltarbeidet, som pågår to ganger i året. Det norske ingeniørfirmaet Norconsult, med lang erfaring fra arbeid i Afrika, leder konsortiet og syr prosjektet formelt sammen.
Norconsult bruker det mosambikanske firmaet Eteng til å drive selve leiren. Eteng er ansvarlig både for biler, utstyr, vakthold, matlaging, vannforsyning, renhold og sanitære forhold.
Gamle fjell
Berggrunnen i det “norske” området er i stor grad prekambrisk, dannet for cirka 1 100 millioner år siden. I det nordvestlige hjørnet av kartleggingsområdet utvinnes det gull, andre steder er det drift på industrimineraler som marmor, granat og ulike smykkesteiner. I de sørvestlige delene av landet er det kullgruver.
- Nabolandene Tanzania i nord og Sør-Afrika i sør har begge diamantgruver. Også Mosambik har den rette bergarten, nemlig kimberlitt, men det kreves mange flere undersøkelser før man vet om det kan finnes drivverdige forekomster av diamanter her, sier Ron Boyd.
Annonse
Til våren flytter feltarbeiderne seg til Cabo Delgado-provinsen på østkysten. Da må laglederen for NGUs bistandsvirksomhet, forsker Jan Sverre Sandstad, bytte litt på det sammensveisede laget. Her blir det mye arbeid i unge sedimentære bergarter; i sandstein, konglomerat og breksjer.
- Da trenger vi nok noen feltfolk innefor sedimentologi, gamle malmgeologer som oss duger nok ikke til slikt arbeid, sier Sandstad med et glimt i øyet.