Torsvik er en av landets ledende forskere på bevegelsene i jordskorpen. I over 20 år har han beregnet og modellert hvordan kontinentene gjennom flere hundre millioner år har beveget seg i forhold til hverandre.

Den lange reisen

Norge ligger på en diger plate som sakte beveger seg over den varme mantelen i jordkloden. Hele tiden har vi vært på veg mot nord.

For 600 millioner år siden var vi en del av et superkontinent nesten helt nede ved Sydpolen, fullstendig dekket av is og snø.

- Men kontinentene rørte på seg, sprakk opp og vi startet på den evigvarende reisen, forteller Torsvik.

Norge har vandret gjennom het jungel og fuktige sumpområder ved ekvator. Vi også vært involvert i en voldsom kollisjon med den nordamerikanske jordskorpeplaten.

Smellet var så kraftig og varte så lenge at berget bøyde og presset seg så sterkt sammen at det bygget opp fem-seks kilometer høye fjell!

Mer arktisk klima

Naturens egne brutale krefter har krystet og kvestet Norge gjennom både vulkanisme, jordskjelv og flere istider. Landet har hele tiden fortsatt mot nord, og om 50 millioner år ligger Oslo i Nordland.

- Etter alt å dømme blir klimaet mer arktisk. Om 50 millioner år er Atlanterhavet blitt større, Golfstrømmen varmer ikke som før og mennesket er igjen borte, sier Torsvik.

Se i tre dimensjoner

Nå leder Trond H. Torsvik en internasjonal forskergruppe som i tar mål av seg å koble varmestrømmen fra mantelen med platebevegelsene på overflaten.

Alle typer geodata skal mates inn i et rammeverk på et felles dataspråk og presenteres i tre dimensjoner.

- Slik kan vi rekonstruere platebevegelser, se nærmere på kontinenter i drift, transport av sedimenter, eller undersøke de klimatiske og geografiske forholdene for flere hundre millioner år siden, sier Torsvik.

Verdens naturressurser

I praksis betyr det at forskere hvor som helst i verden kan hente inn verktøyet gratis fra Internett og få oversikt over bergarter, topografi, magnetisme, gravimetri, kystlinjer, forkastninger og bruddsoner, tykkelse på sedimenter og is, og alder på hav og land.

Så kan de legge inn sine egne detaljerte data fra et bestemt område, snu og vende på jordkloden, og undersøke nøyaktig hva de vil.

- Samtidig er en slik kartlegging viktig også for å finne, forstå og eventuelt utvinne mer av verdens naturressurser, påpeker Torsvik.