- Hovedårsaken til den lave grunnvannstanden er etter alt å dømme vannlekkasjer gjennom og under spuntveggen rundt Radisson SAS Royal Hotel ved Bryggen.

Det sier forsker Hans de Beer ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), som har med seg blant andre Stiftelsen Bryggen og Riksantikvaren i prosjektet.

- Langs innsiden av den utette spuntveggen ligger et dreneringssystem som senker grunnvannstanden og fører mye av vannet direkte ut i havnebassenget Vågen, sier De Beer.

Et verdenskulturminne

Forskeren utarbeider nå en numerisk modell som kan forklare deler av den komplekse grunnvannstrømningen fra Fløyfjellet, under Bryggen og ut i Vågen.

Modellen skal også brukes til å vurdere mulige løsninger på problemene.

Bryggen i Bergen har siden 1979 vært en del av verdens kulturarv og alt forskningsarbeid her følges med argusøyne.

De siste årene har eksperter jobbet iherdig for å hindre at området skal forfalle mer, og myndighetene har bevilget millioner av kroner til et omfattende program for rehabilitering.

Det er spesielt bygninger på nordvestsiden av verdenskulturminnet som har fått store setningsskader. Under Bredsgården, som er en av endehusene, er grunnforholdene spesielt svake; både tømmerstokker og kulturlag brytes raskt ned.

For lav grunnvannstand

Selv er forsker Hans de Beer ikke i tvil om at en svært viktig årsak til problemene er vannstanden:

- Grunnvannet har sunket med mer enn én meter i løpet av de siste 25 årene. Det påvirker alt som ligger under Bryggen. Grunnvannstanden må økes og stabiliseres på et riktig nivå, fastslår han.

- Men hvorfor synker grunnvannet?

- SAS-hotellet ved Bryggen ble bygget i 1979. Spuntveggen rundt parkeringshuset i kjelleren på hotellet ble primært etablert for at entreprenøren kunne lage en dyp byggegrop og samtidig holde mest mulig vann ute av gropa gjennom byggeprosessen.

- Spuntveggen var tenkt plassert helt ned til fjell, men det viser seg at dette delvis ikke er tilfelle. Nå blir vannet som lekker inn gjennom eller under veggen, fanget opp av et dreneringssystem som ligger mye lavere enn det som er naturlig.

- Etter alt å dømme ligger dreneringssystemet enda lavere enn det bygningstegningene tyder på. Mye grunnvann under Bryggen blir dermed drenert bort, mener Hans de Beer.

Målinger av vannføringen viser at mer vann enn det som allerede er beregnet blir spylt ut i Vågen. De Beer anbefaler at dreneringsnivået ved hotellet nå blir hevet så høyt som mulig, uten at det skader hotellet.

- Samtidig er det viktig å gjennomføre flere målinger og registreringer av grunnvannsnivået i området for å overvåke effektene. Senere kan det være aktuelt å tette spuntveggen og å etablere et infiltrasjonssystem utenfor veggen.

1 000 års historie

I syv hundreår, helt fra år 1000 og fram til en storbrann i 1702, bygget det seg opp mange meter tykke lag med masse under Bryggebodene i Bergen. I alle år har den fuktige grunnen konservert og tatt vare på kulturlagene med tre, bein, tekstiler, pollen, korn og andre organiske rester.

Når grunnvannstanden synker, kommer det til mye oksygen og det organiske materialet vil råtne og forsvinne.

- Dette er et ekstra problem i tillegg til setningsskadene på bygningene. Kulturlagene er en viktig del av verdensarven og viktig å bevare.

- Hvis forråtnelsen får gå sin gang vil bare gjenstander av stein og keramikk være igjen til fremtidens arkeologer. Resten er blitt til jord, sier forsker Hans de Beer.

Ikke enestående

Setninger knyttet til endringer i grunnvannsforholdene, er ikke et problem for Bryggen i Bergen alene. En stor del av Bergen sentrum består av humusholdig grunn som er følsom for setninger når grunnvannet synker under naturlige forhold.

På flere andre steder, som for eksempel i Oslo og Trondheim, finnes det også slike lag.

- Her er det viktig at man tidlig i byggeprosessen tenker gjennom mulige effekter på grunnvannet. Grunnvannstanden kan påvirkes i store områder utenfor selve byggearealet, fastslår forsker Hans de Beer.

- Et viktig bidrag

- NGUs vurdering av grunnvannstanden er et viktig bidrag i arbeidet med å redde Bryggen i Bergen, sier fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd i Hordaland fylkeskommune.

Han viser til at det i løpet av 2006 skal etableres en tiltaksplan for det videre arbeidet.

- Når grunnvannet synker, øker tilførselen av oksygen og det organiske materialet brytes ned. Det er viktig at vi skaffer oss mer kunnskap om dette slik at vi kan bringe situasjonen under kontroll og redde Bryggen, sier Ekerhovd.

Fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd understreker også at alle andre middelalderbyer, som Trondheim, Oslo, Tønsberg og Stavanger, mer eller mindre sliter med de samme problemene.