NGUs miljøgeokjemiske analyser av bunnprøver fra sokkelen nord for Nordkapp og utenfor Nordland og Troms, viser lite forurensning av tungmetaller, arsen og barium.

I de analyserte prøvene er konsentrasjonene så lave at de kategoriseres som bakgrunnsnivå av Klima- og forurensningsdirektoratet.

Prøver fra sokkelen utenfor Nordkapp og Troms er tatt opp på 300-400 meters dyp, mens det utenfor Nordland er hentet sedimenter på 2000 meters dyp, i skråningen der sokkelen går over til dyphav.

Selv om prøvene viser lite forurensning av tungmetaller, er det registrert økning i konsentrasjoner av kvikksølv, bly og det radioaktive stoffet cecium-137 i de øverste lagene av sedimentprøvene, det vil si at det er tilført i nyere tid.

Og denne økningen skyldes menneskelig aktivitet.

Kull og blyholdig bensin

- Økt innhold av kvikksølv og bly fremover mot vår tid skyldes økt tilførsel fra atmosfæren og stoffer som er transportert med havstrømmene, sier forsker Henning Jensen ved NGU.

- Vi har datert funnene av bly og kvikksølv til å begynne om lag 1940. Det er naturlig å tro at kildene er bruk av kull og blyholdig bensin.

I en av sedimentkjernene fra havbunnen utenfor Lofoten ble det funnet det radioaktive stoffet cesium-137.

Prøvesprengning eller atomulykke

- Det er sannsynligvis spor fra atomprøvesprengningene på Novaja Semlja nord for Russland på 1950- og 1960-tallet, eller fra Tsjernobyl-ulykken i 1986.

- Vi har ikke klart å skille disse to mulige kildene, fordi aldersdateringen ikke er presis nok, sier Jensen.

Han understreker likevel at forurensningen som er funnet i havbunnen i de undersøkte områdene er liten.

- Det viktige er at analysene våre viser at havbunnen er frisk. Men vi registrerer at våre handlinger som mennesker setter spor også i havbunnsmiljøet, sier Jensen.

Lenke:

Kartlegging av miljøgeokjemi i havbunnen utføres i regi av Mareano-programmet.