Fra 2013 til 2015 har Thomas Beka samlet data ved 80 slike stasjoner i den sentrale og nordvestlige delen av Spitsbergen. (Foto: Privat)
Fra 2013 til 2015 har Thomas Beka samlet data ved 80 slike stasjoner i den sentrale og nordvestlige delen av Spitsbergen. (Foto: Privat)

Fant mye jordvarme under Svalbard

Målinger flere titalls kilometer ned i berggrunnen tyder på at det er gode muligheter for å hente opp jordvarme på Svalbard.

Publisert

Svalbard og bosettingen der er viktig for Norge både politisk og geografisk, og når kullvirksomheten nå trappes ned, letes det etter andre næringsveier.

I berggrunnen på Svalbard finnes det ikke bare kull, men også andre naturressurser. Overraskende for forskerne, var det den arktiske øygruppas jordvarmeressurser som nå ble kartlagt i en ny doktorgrad ved UiT.

Fysiker Thomas Beka ved UiT – Norges arktiske universitet har kartlagt berggrunnen kilometervis nedover i jordskorpen. Den geologiske sammensetningen av berggrunnen er målt ved bruk av såkalt magnetotellurisk avbildning, en metode som brukes for å lage dybdekart.

Magnetotellurisk avbildning brukes blant annet til å lete etter olje og gass, geotermiske kilder (jordvarme), grunnvann, til analyse av jordskjelvområder og kartlegging av permafrost og CO2-reservoarer.

Jordvarme på Svalbard

Men vil vi kunne utnytte geotermisk energi på Svalbard?

– Dette er godt mulig, sier Beka.

– Våre nye data indikerer geotermiske ressurser på flere steder. Blant annet fant vi ut at Brøggerhalvøya og Adventdalen kan være lovende for utnyttelse av termisk energi, forteller han.

Thomas Beka på Brøggerhalvøya på Svalbard. (Foto: Privat)
Thomas Beka på Brøggerhalvøya på Svalbard. (Foto: Privat)

Ifølge forskeren gir de nye dataene mye kunnskap om jordskorpens geologi og dens dype struktur som tidligere ikke har vært kjent.

Data fra 80 målestasjoner

– Vi har laget 2D- og 3D-modeller av utvalgte områder som kan hjelpe oss å forstå berggrunnsgeologien og arkitekturen av jordskorpa bedre.

Øygruppa har en kompleks jordskorpestruktur der lag fra ulike tidsepoker har flyttet på seg og dannet rygger og sprekker. Disse bidrar igjen til å skape et gunstig scenario for tilgjengelig jordvarme, ifølge Beka.

Referanse:

Thomas Beka: Geoelectrical structures beneath Spitsbergen-Svalbard derived from magnetotelluric imaging. Doktoravhandling, Insitutt for geologi, UiT, 2016.