Det går frem av Petroleumstilsynets risikonivåprosjekt som nylig ble presentert.

- Årets prosjekt viser at antall tilløp til hendelser med storulykkespotensial på innretningene går ned, men alvorlighetsgraden går litt opp. Den generelle nedgangen kompenseres av alvorlighetsgraden, sier Jan Erik Vinnem.

Han er professor ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved Universitetet i Stavanger (UiS).

- Stabilt

- Nettoeffekten er dermed stabil, og det er i praksis ingen bedring. Næringen må jobbe for å bli bedre.

- Helikopterulykker på vei til feltet er et viktig område. I 2002 satte luftfartsmiljøet et mål om å halvere risikoen over de neste ti årene. I realiteten har det imidlertid vært en viss økning, som tilsier at en ikke er på god vei til å nå målet, sier Vinnem.

- Men antall personskader har gått jevnt ned de siste fem årene. Det skyldes at myndighetene og næringen har hatt stort fokus på dette området, noe som har gitt resultater.

Riktig retning

Utviklingen i risikonivået for 2007 går likevel i riktig retning, i følge forskerne.

- I 2002 definerte næringen et fellesprosjekt for å få ned hydrokarbonlekkasjer. I løpet av perioden fram til utgangen av 2005 ble antallet lekkasjer som kan forårsake alvorlige eksplosjoner eller brann halvert.

- Det er nå en ny målsetting om ytterligere halvering innen utgangen av 2008, sier prosjektleder i Petroleumstilsynet Torleif Husebø.

- Men mange ulykker har med menneskelige faktorer og organisasjonsmessige forhold å gjøre. På dette området har vi ennå ikke lykkes helt, sier Vinnem.

Nasjonalt risikobilde

I følge Vinnem er prosjektet spesielt fordi risikoutviklingen vurderes ut fra et sett med komplementære datakilder og metoder.

- For eksempel vil en vurdering av risiko for storulykker søkes å forklares ut fra forhold som antall alvorlige personskader og informasjon samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer og samfunnsvitenskapelige feltstudier, sier han.

- Metoden har sitt utgangspunkt i risikostyringsmiljøet på UiS og er siden 2000 brukt for all virksomhet på sokkelen.

- Fra 2006 er den utviklet også for de åtte petroleumsanleggene på land som Petroleumstilsynet har ansvar for, det vil si Kårstø, Mongstad, Slagentangen, Tjeldbergodden og Melkøya, sier Vinnem og avslutter:

- Denne måten å skape et nasjonalt risikobilde på for en næring er enestående på verdensbasis.

Sentrale bidragsytere

Forskere ved Universitetet i Stavanger er sentrale bidragsytere i prosjektet som ble startet av Oljedirektoratet og siden overtatt av Petroleumstilsynet i 2004.

Prosjektet uttrykker effekten av det totale arbeidet innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumssektoren. Dette har ikke bare stor betydning for norsk oljevirksomhet, men har også innflytelse på andre næringer.

Helt siden prosjektets første rapport kom ut i 2001 har professorene Terje Aven og Jan Erik Vinnem ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved Universitetet i Stavanger, vært viktige bidragsytere på området risikostyring. Vinnem har spilt en sentral rolle også i årets rapport.