De fire scenariene tar utgangspunkt i dagens ressurssituasjon på sokkelen for beregninger av framtidig aktivitet. Åpning eller ikke åpning av nye leteområder med uoppdagede ressurser ligger også til grunn for framtidsbildene. I hvert scenario er det fremdeles 26 prosent uoppdagede ressurser igjen på sokkelen.
Hvert scenario har et navn som inneholder en stor bokstav som viser rekkefølgen fra A til D.
Full gAss
Det første scenariet har fått navnet «Full gAss». Dette framtidsbildet tar utgangspunkt i lave olje- og gasspriser som demper aktivitetsnivået. Men det gjøres flere betydelige funn og aktivitetsnivået tar seg opp.
Lave priser fører også til fokus på kostnader og utvikling av teknologi for å redusere kostnadene. Det gjøres betydelige kostnadskutt.
Hele den norske sokkel åpnes for petroleumsvirksomhet, og Norge blir enige med Russland om utforsking av et omstridt område. Vi finner mer enn forventet, det meste er gass. StatoilHydro og Gazprom inngår samarbeid om utvikling av gassressursene i nord.
Tilgangen til areal og uoppdagede ressurser over forventning, lave priser, samt en del eksport av teknologi og kompetanse resulterer i en betydelig produksjon i 2046.
TeknolaB
Det andre framtidsscenariet har tittelen «teknolaB». Vedvarende høye olje- og gass-priser skaper forutsigbarhet for investeringer og økt teknologiutvikling. Hele den norske sokkel åpnes for petroleumsvirksomhet, og vi finner mer enn forventet, spesielt mer olje.
Norge blir enig med Russland om ut-forsking av et omstridt område. Felles satsing i nord mellom de to land skaper nytt tyngdepunkt for aktivitet.
Fokus på miljøet skaper økt etterspørsel etter gass. For å få ned globale utslipp satser Norge på gass, teknologi og energi med miljøgaranti.
Tilgangen til areal og uoppdagede ressurser over forventning, rask teknologisk utvikling, høye priser og eksport av teknologi og kompetanse gir betydelig produksjon i 2046.
Sorry, we are Closed
Det tredje alternative scenariet kalles «Sorry, we are Closed». Lave olje- og gasspriser demper aktivitetsnivået, og det gjøres få funn. Norge stenger deler av produksjonen for å møte miljøkravene i perioden 2008-2012.
Ingen nye områder åpnes, ingen nye runder gjøres i Barentshavet, og det innføres petroleumsfrie soner langs hele kysten. Høye miljøkostnader og arealtørke gir få vekstmuligheter. Aktørene flytter etter hvert fra Norge og StatoilHydro satser utenlands. Oppsigelsene er mange.
Oppfølging av næringen skjer fra et nytt Klimadepartement, og det finnes ikke midler til forskning på olje- og gass. Alt dreier seg om fornybar energi. Det finnes ingen framtid i oljenæringen.
BloD, svette og tårer
Det siste scenariet beskrives som «bloD, svette og tårer». Vedvarende høye olje-og gasspriser skaper forutsigbarhet for investeringer og satsing på teknologi. Hele den norske sokkel åpnes, men resultatene fra letingen er dårlige, og vi finner mye mindre enn forventet.
Norge blir enige med Russland om utforsking av et omstridt område, men den norske delen inneholder lite. Norsk sokkel nedgraderes. Høye priser gir økt satsing på økt utvinning, men leteaktørene trekker seg ut.
Utviklingen betegnes av tilgang til areal, høye priser og teknologisk utvikling, men skuffende resultater fra leting. Produksjonen er like lav som på 1980-tallet.
De to første scenariene, kalt “Full gAss” og TeknolaB”, representer den utviklingen som vil gi mest produksjon i 2046. De to siste, “Sorry, we are Closed” og “BloD, svette og tårer” viser en utvikling hvor det ikke lenger finnes en framtid i oljenæringen.
- Fra olje til gass
Fungerende oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet (OD) er ikke i tvil om hvilken vei utviklingen går.
- Oljeproduksjonen vil avta gradvis, mens produksjonen av gass vil øke. Men vi kan ikke regne med framtidige gigantfunn på norsk sokkel i Nordsjøen. Dagens funn er ikke nok til å erstatte framtidig produksjon. Med andre ord spiser vi av lageret med olje og gass, sier Nyland.
- Norsk olje- og gassvirksomhet er for tiden inne i en bølge med høy leteaktivitet og høye olje- og gasspriser. Det er stor utbyggingsaktivitet koblet til høy pris. Felt og funn som tidligere var mindre lønnsomme, er nå blitt lønnsomme. På den annen side har vi et dilemma fordi kostnadene øker, blant annet på grunn av økte stålpriser og høye kostnader på prosjektsiden, sier hun.
Uansett hvilket scenario som vil gjøre seg gjeldende, vil økt utvinning i eksisterende og nye felt spille en stor rolle i det videre arbeidet.
- Det er særlig scenariene «teknolaB» og «bloD, svette og tårer» som åpner for forskningsmuligheter, sier Bente Nyland.