På en skredvifte i stupbratte Hjelledalen i Stryn gransker forskere sporene av gamle skred. Hva skjer når store mengder jord, snø eller stein mister taket langt oppe i fjellsidene og raser ned i dalen? Kan det også lære oss noe om skredfaren i framtida?
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Forsker Kari Sletten (t.h.) og geolog Anja Midttun har startet arbeidet i Stryn. Tre andre områder i Norge skal også studeres"
Fem norske institusjoner har gått sammen om et bredt anlagt forskningsprosjekt om sammenhengen mellom vær, klima og skred:
- Hovedmålet med GeoExtreme er å si noe om hvordan skredfaren vil endre seg de neste 50 årene som følge av endringer i klimaet, forklarer forsker Kari Sletten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Klimaendringer, som tilsynelatende bringer med seg mer ekstremt vær enn før, øker frekvensen av store nedbørsmengder og skred. Hvordan skjer dette - og vil det også påvirke infrastrukturen og bosettingsmønsteret i skredutsatte områder?
Bred kartlegging
På den mektige skredvifta i Hjelledalen kartlegger Kari Sletten avsetninger av skredmateriale, hun undersøker hvilke prosesser som er aktive, og avdekker hvor, når og hvor ofte løsmasser, snø og stein med stor kraft har rast nedover fjellsiden.
- Slik kan vi skaffe oss en “nåstatus” over skredfaren og lage et detaljert faresonekart for bebygde områder. Akkurat her er det ingen boligfelt, den eneste gården i området ligger trygt mellom to skredvifter og er skjermet for fjellets farer, forteller Kari Sletten.
- Andre steder kan faresonekart være helt avgjørende for sikring av blant annet bebyggelse og for evakuering ved akuttsituasjoner, sier hun.
NGI og Meteorologisk institutt gransker historiske hendelser og ser på hvilke værforhold som har utløst ulike type skred.
Bjerknes-senteret utarbeider klimascenarier 50 år framover
NGU studerer fire områder; Stryn, Otta, Tromsø-området og Oslo-området, og kobler kartleggingen til modellene for klimautvikling og historiske skredhendelser.
Cicero undersøker den sosioøkonomiske delen av prosjektet. Hva betyr økt skredaktivitet for økonomi, transport, vegbygging og bosetting?
Ulike klimasoner
I Hjelledalen tar Kari Sletten seg fram langs et bekkefar og forklarer hvordan forskjellige typer avsetninger har fylt opp dalbunnen siden slutten av siste istid.
Elvene har fylt løsmasser inn i dalbunnen gjennom tusenvis av år. Smeltevann fra den nærmere 500 kvadratkilometer store Jostedalsbreen trekker med seg stein, grus og finstoff. Store steinblokker i utmarka vitner om steinsprang og fjellskred fra dalsidene. Også snøskred drar med seg stein og jord som avsettes på vifter i dalsidene.
- Dette området er preget av mange snøskred. I GeoExtreme har vi valgt ut fire helt forskjellige steder i landet, nettopp fordi ulike klimasoner og ulik topografi innebærer forskjellige typer skred. Østlandet er for eksempel mer plaget av leir- og jordskred, mens det naturlig nok er mer snø- og fjellskred på Vestlandet, påpeker Kari Sletten.
Frykter ti skred
Ulike typer skred har drept over 1 600 mennesker i Norge de siste 150 årene. Skredforskere i International Centre for Geohazard mener vi statistisk sett kan vente oss 10 store skred i Norge de neste 100 årene og at hver av dem kan ta flere titall menneskeliv.
Det er Norges forskningsråd gjennom sitt program Norklima, som finansierer arbeidet med en bevilgning på 10 millioner kroner over fire år fram til utgangen av 2008.
