Bergindustrien omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Næringen skiller mellom fem grupper råstoffer:
* Industrimineraler (bl.a. kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt).
* Naturstein (bl.a. larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein).
* Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, kystsikringsstein og leire).
* Metalliske malmer (jern, nikkel og ilmenitt/titan).
* Energimineraler (steinkull og torv).
Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten bruk av mineraler, f. eks jern til stål, kalkstein til sement og papir, pukk til veier, sand til betong, steinkull i metallurgisk industri og som energiråstoff. Hver nordmann bruker 10 til 15 tonn mineraler årlig.
Årsaken til den kraftige stigningen er først og fremst at kullproduksjonen på Svalbard har tatt seg opp igjen etter den alvorlige brannen som rammet Svea-Nord-gruven i 2005.
Store Norske-konsernet eksporterer nå kull for over én milliard kroner.
Det opplyser Peer-Richard Neeb (bildet) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Ferske tall fra NGU og Bergvesenet viser at det er langs kysten i distriktene verdiene i stor grad skapes.
4700 ansatte fordelt på 670 bedrifter tok ut hele 75 millioner tonn mineralske råstoffer i 2006. De viktigste fylkene etter omsetning er Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Vestfold og Finnmark.
Kulleksporten
Eksportverdien har økt fra 4,7 milliarder til 5, 6 milliarder kroner bare på ett år.
"STORE VERDIER: Her er oversikten over verdien av mineralske råstoffer levert fra produsent i 2006."
- De siste 20 til 25 årene har det vært en betydelig strukturendring i næringen, men vi ser at både omsetningen og eksporten øker, sier forsker og lagleder Peer-Richard Neeb ved NGU.
Eksportprodukter som går godt så det suser er i første rekke kull, kalksteinslurry, olivin, larvikitt, skifer, pukk, kystsikringstein, ilmenitt, jern og nikkel.
Økonomisk vekst
"ØKER: Her er eksportverdien av norske mineralske ressurser i 2006."
- Generelt sett har produksjonen av industrimineraler økt kraftig de siste tiårene, mens produksjonen av malmer og metaller har hatt en stor tilbakegang.
- Den sterke prisveksten den siste tiden har likevel ført til en viss oppgang også her det siste året, forteller Neeb.
Det er den sterke økonomiske veksten i Asia, spesielt i India og Kina, som har ført til knapphet og høye priser på mange naturressurser rundt om i verden.
Dermed har metaller som gull, kopper, nikkel, jern i løpet av de siste to til tre årene fordoblet til tredoblet seg i pris. Det samme gjelder kull, uran og flere industrimineraler.
- Nå ser vi at lete- og undersøkelsesaktiviteten øker. Det igjen fører til en økning av behovet for geofaglig kunnskap om de økonomiske mineralressursene, forteller Peer-Richard Neeb.
Framtidsmusikk
Annonse
Han ser for eksempel for seg at produksjon av silisium med høy renhet til bruk innen solceller og annen elektronisk industri blir mer og mer interessant.
I tillegg har Norge også sine særegne mineralressurser; som industrimineralene nefelinsyenitt og olivin, malmene ilmenitt og rutil, natursteinene larvikitt og anortositt med fargespill, samt devonske sandsteiner og hvit anortositt til pukk.
- Dette er ressurser som ikke er lett tilgjengelige ellers i Europa. Mer forskning på høyt teknologisk nivå kan gi grunnlag for ny innenlands foredlingsindustri.
- I løsmasser og fast fjell finnes det i Norge i dag kjente mineralressurser til en potensiell verdi av mer enn 1000 milliarder kroner, fastslår Neeb.
Årlig statistikk
Mineralstatistikken er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bergvesenet. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 20. juni 2007.
I år omfatter den også for første gang en samlet og helhetlig statistikk over grus- og pukkuttaket i hele Norge.
Tallene for pukk- og grusbransjen var større enn forventet. I tillegg har en del mindre bedrifter ikke svart.
