- Jordskjelv med en styrke på over seks på Richters skala kan også opptre i Norge, fastslår forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Slike skjelv kan trigge både fjellskred og jordras, noe som i sin tur kan skape farlige flodbølger.

Han har blant annet gransket Lurøy-skjelvet på Helgeland i 1819. Skjelvet hadde etter alt å dømme en styrke på 5,8 og blir betegnet som Norges største i historisk tid.

Her ble det meldt om en rekke tilfeller av stående bølger, steinsprang og jordskred i områdene rundt Ranafjorden. Store bølger - tsunamier - i Aldrasundet og Ranafjorden ble sannynligvis utløst av undersjøiske skred.

Kjente norske flodbølger

De mest kjente tsunamiene her til lands er skapt av undersjøiske ras eller av ustabile fjellpartier som har rast ut i vann eller fjorder:

? I 1756 ble Romsdal rammet da rundt 40 millioner tonn stein raste ut i Langfjorden og ga flere titall meter høye flodbølger, som i sin tur tok livet av 32 mennesker.

? For 100 år siden løsnet et fjellskred 500 meter oppe i Ramnefjellet i Loen i Sogn og Fjordane. I denne første av to Lodals-ulykker raste til sammen 870 000 tonn masse ut i Loenvatnet. Flodbølgen nådde over 40 meter opp på land og sopte med seg alle husene i Ytre Nesdal og Bødal. Til sammen 61 mennesker ble drept.

? 31 år senere gikk det et nytt skred i Ramnefjellet. Et enormt fjellparti på cirka én million kubikkmeter løsnet 800 meter oppe i fjellsiden og raste ned i innsjøen. På nytt ble gårder og hus revet vekk av flodbølgen og hele 73 mennesker ble drept.

? Da var det bare to år siden et fjellskred på tilsvarende måte hadde drept 41 mennesker i Tafjord i nabofylket Møre og Romsdal.

Storeggaraset

? Den mest omfattende flomkatastrofen som har rammet Nord-Europa etter siste istid ble imidlertid utløst av Storeggaraset i eldre steinalder for 8 100 år siden. Tsunamien oppsto etter et gigantisk undersjøisk ras rett utenfor Mørekysten. Store mengder med sedimenter avsatt under siste istid, raste ut fra Eggakanten på den norske kontinentalsokkelen og ut i havet lenger vest.

Geologer har funnet spor etter dette raset både i Skottland, langs kysten av Norge og på Færøyene. Flodbølgen var trolig 10-12 meter høy da den nådde Mørekysten og etter alt å dømme skapte en fullstendig katastrofe for steinalderfolket langs kysten.

? Også den såkalte Trondheim-tsunamien i 1888 ble utløst av et undersjøisk ras. Det skjedde halvannen kilometer ute i Trondheimsfjorden. Bølgen dundret inn over Brattøra og tok med seg tre jernbanespor og en banevokter før den trakk seg tilbake.

- Foreløpig brukes det for lite midler til å kartlegge strandsonen og mulige skredområder på havbunnen utenfor Norge, sier maringeolog og forsker Oddvar Longva ved NGU.

- Vi vet faktisk mer om baksiden av Mars enn om havbunnen utenfor landet vårt.

Kartlegger fjellpartier

NGU har ansvaret for den statlige skredkartleggingen og har de siste årene omprioritert midler for å øke kartleggingen av nettopp farlige fjell i Norge.

- Den nordlige delen av Vestlandet er mest utsatt. Her kan vi vente to til tre store fjellskredulykker for hvert hundreår, sier skredforsker Lars Harald Blikra ved NGU.

- Det etableres nå blant annet et overvåkingssystem ved det ustabile fjellpartiet Åkerneset i Møre og Romsdal. Ved først å foreta en grundig kartlegging av fjellkroppen, kan det etter hvert etableres systemer som sørger for varsling av folk dersom fjellet begynner å rase, sier Blikra.

I International Centre for Geohazard, et forskningssenter i samarbeid mellom NGU, Norges geotekniske institutt (NGI), Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, foregår det nå en omfattende forskning på geofarer.

Ved å modellere historiske hendelser i et dataverktøy er det for eksempel mulig å forutsi hvor flodbølger blir høyest og faren for mennesker størst. For kommunene er dette viktig for å hindre bygging i utsatte områder ved sjøen.

PS: Flere titall jordskjelv med styrke åtte på Richters skala har sannsynligvis rystet Norge som følge av at innlandsisen smeltet etter flere av istidene i de siste 600 000 år. Mange av disse kan ha forårsaket store løsmasse- og fjellskred med påfølgende flodbølger.