Her spør de seg om hva som forårsaket landhevingen av Sør-Afrika og hva slags betydning mantelen og jordskorpen har hatt for Afrikas topografi de siste 100 millioner år.

Samtidig forsøker de å finne svar på hvilken rolle de gamle strukturene fra den afrikanske fjellkjededannelsen for ufattelige 550 millioner år siden spiller for utviklingen av dagens landformer.

– Geologisk sett er det fortsatt mange hvite flekker på det afrikanske kartet, sier forsker Susanne Buiter ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Hun deltar i det internasjonale forskningssamarbeidet The African Plate (TAP) og har nylig besøkt Universitetet Witwatersrand i Johannesburg i Sør-Afrika.

Jakten på ressurser

– Ett av elementene i The African Plate handler om å forstå dannelsen av de store sedimentære bassengene i Kongo og Nord-Afrika. Vi jakter på ny kunnskap som blant annet kan brukes i letingen etter mineralressurser, eller olje- og gassforekomster, sier Buiter.

Mange av bassengene inneholder dype lag med sedimenter hvor det opprinnelig var et høyt innhold av organisk materiale. Her kan det ha utviklet seg olje og gass som har vandret ut og samlet seg til drivverdige forekomster i porøse reservoarbergarter i nærheten.

De cirka 600 sedimentbassengene rundt om i verden har vist seg å være interessante som leteområder for petroleum.

– Selve bassengene kan variere i størrelse fra noen få km til over 500 km i lengde og over 20 km dybde. Vi studerer kart, bilder og tilgjengelige data om lagdelingen i jordskorpen. I tillegg har flere av oss vært på feltarbeid for å danne oss et bilde av hvordan kontinentet er bygget opp, opplyser Buiter.

Hun arbeider blant annet med å bygge opp numeriske datamodeller over utviklingen på den afrikanske platen.

Afrikansk samarbeid

Så sent som i november besøkte det norske kongeparet Sør-Afrika og landets president Jacob Zuma.

Både toppolitikere og næringsledere deltok på reisen, som munnet ut i en intensjonsavtale mellom de to landene med miljøteknologi, utenrikspolitikk, forskning og utdanning som sentrale momenter.

– Nettopp derfor er det morsomt å vise til at vi allerede har samarbeidsprosjekter i Sør-Afrika. Vi har blant annet i mange år arbeidet sammen med nestorene Kevin Bruke og Lew Ashwal ved Witwatersrand-universitetet.

– Samtidig har vi to masterstudenter på plass i Trondheim og Johannesburg som klassifiserer bassengene og bevegelsene i jordoverflaten. I tillegg har vi nylig arrangert “Out of Africa” i Johannesburg, en stor geologisk konferanse med nærmere 100 deltakere, forteller Buiter.

Et av resultatene fra konferansen blir en spesialpublikasjon med vitenskapelige artikler som tar for seg afrikansk geologi og geofysikk.

På veg fra Sørpolen

– Her vil vi blant annet få belyst hvordan det enorme kontinentet gjennom geologisk tid har beveget seg helt fra Sørpolen. I tillegg håper vi på flere artikler som kan forklare hvordan vulkanisme, kollisjoner og havdannelse har påvirket oppbyggingen av Afrika, fastslår Susanne Buiter.

Prosjektleder Carmen Gaina ved NGU er overbevist om at det tverrfaglige arbeidet også har stor betydning for norsk forskning og for vår kunnskap om Europa:

– Studier av platebevegelsene på den europeiske jordskorpeplaten tar for eksempel ikke i betraktning arkitekturen og utviklingen av hele platen. Derfor er en studie av den afrikanske platen, som på mange måter er mindre komplisert enn den europeiske, nyttig for vår forståelse av Europas utvikling, sier Gaina.

Bakgrunn:

TAP-prosjektet er finansiert av Statoil og NGU fram til sommeren i 2011. Eksterne partnere er Witwatersrand-universitetet, Universitet i Oslo, Universitetet i Trieste, Naturhistorisk Museum i London og GFZ, det tyske geoforskningssenteret i Potsdam.