Norsk GMO-regelverk var tidlig ute med grenseverdier for merking, krav om godkjenning og forbud mot antibiotikaresistensgener. Nå følger vi opp på analysemetodikk.

Analysemetoder og standardisering

Harmoniserte analysemetoder er nødvendig for internasjonal handel og kontroll med overholdelse av regelverk og kontrakter. Standardisering av metoder for påvisning av GMO har pågått i Europa siden 1999, med Veterinærinstituttet som aktiv deltaker fra starten.

I løpet av 2005 ble Europeiske (CEN) og internasjonale (ISO) standarder etablert som resultat av dette arbeidet.

QPCRGMOFOOD og EUs regelverk

Misnøye med tilgjengelige metoder gjorde at forskere fra Veterinærinstituttet (som koordinator) og 12 andre laboratorier fra hele Europa i 1999 gikk sammen om å utvikle en ny generasjon analysemetoder.

Forskningsprosjektet ”Qpcrgmofood” bidro også med bedre metoder for å beskrive den genetiske strukturen rundt genmodifiseringen, noe som har betydning for risikovurdering av GMO.

Den nye generasjonen analysemetoder gjorde det mulig å identifisere nøyaktig hvilken GMO (”event”) et materiale kom fra, samt å kvantifisere mengden GMO med en helt annen grad av nøyaktighet enn tidligere. I tillegg ble metodene validert etter nye prinsipper.

EU har i ettertid brukt resultatene som mal for hva slags metoder søker må levere og hvordan metoder skall valideres i relasjon til forordning EC 1829/2003.

Den første GMO som ble godkjent i henhold til kravene i forordning EC 1829/2003 var Bt11 mais fra Syngenta, og metoden som ble validert for Bt11 mais var utviklet ved Veterinærinstituttet (Rønning et al., 2003).

Med økende antall GMO som godkjennes og skal påvises i rutinekontroll øker også arbeidsmengden og kostnadene til validering og analysearbeid. Forskere fra Veterinærinstituttet foreslo en ny strategi som bidrar til å redusere kostnader og arbeidsmengde til validering og analysearbeid (Holst-Jensen & Berdal, 2004).

Denne strategien er siden adoptert av EUs GMO referanselaboratorium og nettverk av kontroll laboratorier (GMO-CRL og ENGL).

Co-Extra - teknologiske utfordringer

Kombinasjonen av økende antall GMO på verdensmarkedet, økt internasjonal handel, europeisk avhengighet av import, og størrelsen på gjennomsnittlige europeiske gårder gjør at Europa står overfor en rekke utfordringer i forhold til genmodifisering.

For å unngå at kostnader til kontroll blir for store er det helt nødvendig å finne frem til mer effektive og billige metoder som kan skille mellom forbudte produkter (med ulovlig GMO), godkjente merkepliktige produkter (lovlig GMO men mengden overstiger merkekrav) og godkjente ikke-merkepliktige produkter (uten, eller med liten mengde godkjent GMO).

I tillegg øker risikoen for at ukjent GMO kan komme ut på verdensmarkedet. Veterinærinstituttet koordinerer arbeid med å takle disse utfordringene i et nytt EU-prosjekt ”Co-Extra” fra 2005.

Blandingsfôr – en spesiell utfordring

Fôr er vanligvis blandinger av animalske og vegetabilske ingredienser, ofte med høyt fettinnhold og gjerne bearbeidet på forskjellige måter. Derfor kan det være veldig lite DNA fra GMO i en fôrprøve, samtidig som det reelle GMO innholdet kan være langt over kravet til merkeplikt. Kvantifiseringsgrensen forbedres mer enn 100 ganger med en ny metode, SIMQUANT.

Metoden krever ikke dyrt utstyr og er derfor også aktuell som alternativ for laboratorier i land hvor utstyr er en mer begrensende ressurs enn lønn.

Betydning for Norge

Norge importerer det meste av landbruksvegetabiler, inkludert til dyre- og fiskefôr. Vi har i tillegg et strengere regelverk enn EU på enkelte områder. For eksport av fiskeprodukter er det essensielt at vi kan garantere at produktene er trygge. For industri og forvaltning er tilgang til gode metoder til akseptable kostnader avgjørende.

Veterinærinstituttet er alene om å tilby akkrediterte GMO-analyser i Norge. Egen forskning og internasjonalt samarbeid er viktige elementer i en helhetlig GMO strategi.