- Feil GMO-fokus

Vi bør fokusere mer på identifisering av ukjent GMO som kan ha skadelige virkninger for miljø og helse. Dette prioriteres i dag lavt i forhold til påvisning av godkjent GMO, skriver forsker Arne Holst-Jensen i tidsskriftet Nature Biotechnology.

Publisert
Prøver av genmodifiserte matvarer. (Foto: Eivind Røhne, Beyond the Ice)
Prøver av genmodifiserte matvarer. (Foto: Eivind Røhne, Beyond the Ice)

- Internasjonal varehandel bidrar til bedre tilgang, større utvalg og billigere varer, men svekker samtidig mulighetene for å føre detaljert kontroll med hva som omsettes.

- Genmodifiserte organismer (GMO) som ikke er godkjent er et økende problem som både kan skyldes ulik godkjenningspraksis i ulike land, dårlig kontroll med feltforsøk, eller bevisst juks, sier Arne Holst-Jensen. 

I en artikkel som ble trykket i februarutgaven av Nature Biotechnology ble det hevdet at ulik godkjenningspraksis er til stor bekymring hos mange, og at streng tolkning av regelverket i EU vil få alvorlige konsekvenser for verdenshandelen.

- Dette problemet alene kan løses ved å praktisere en viss toleranse for slik forurensing, men det er langt mer alvorlige utfordringer rundt ulovlig GMO knyttet til mulige skadelige konsekvenser for helse, miljø og den generelle tilliten til landbruk, industri, forvaltning og kontroll, sier Holst-Jensen.

Strenge krav

I Norge og EU stilles det strenge krav til dokumentasjon for at en GMO skal regnes for å være trygg, og kun trygge GMO kan bli godkjent for omsetting og bruk.

All bruk av GMO i Norge og EU forutsetter slik godkjenning og det er dessuten et krav at produkter merkes for å ivareta forbrukernes valgfrihet.

Holst-Jensen tar til orde for felles regler for risikovurdering knyttet til GMO slik at vi kan ha en generell toleranse for produkter godkjent i andre land under visse vilkår.

På markedet

Prøver av genmodifiserte matvarer. (Foto: Eivind Røhne, Beyond the Ice)
Prøver av genmodifiserte matvarer. (Foto: Eivind Røhne, Beyond the Ice)

Det er flere eksempler på at ukjent GMO har havnet på verdensmarkedet.

Senest 22. februar i år meldte amerikanske myndigheter om at mais produsert i USA i 2006 og 2007 har vært forurenset med “Event 32”, en GMO-mais som har mange fellestrekk med godkjent GMO-mais, men som likevel fraviker noe.

- Så lenge det er mer fokus på merkeplikt enn på ukjent GMO kan det være naturlig for industri og kontrollører å prioritere sine begrensede ressurser til å påvise godkjent og ufarlig GMO, mener Holst-Jensen.

- Fokus på identifisering av ukjent GMO vil kreve en betydelig omstilling hos alle aktører, både forbrukere og interesseorganisasjoner, forvaltning, industri og de som prioriterer forskningsmidler, avslutter forskeren.

Referanse:

Arne Holst-Jensen: “GMO testing - trade, labeling or safety first?”, Nature Biotechnology, august 2008.