Genmat på fat
Den norske genetikeren Odd Arne Olsen setter sammen kornfrø på nye måter. Han vil ha genmodifisert mat på flere fat. Professoren sitter i en av de mest sentrale stillingene i verden innen forskning på matvarer med økt næringsinnhold. -Om 50 år vil kanskje verden ha fire milliarder nye munner å mette. Det er et sterkt argument for å ta i bruk genteknologi i matvareproduksjonen, mener professor Odd Arne Olsen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvert år blir 150 millioner barn blinde på grunn av A - vitaminmangel. Nå er det utviklet en ristype som gir økt innhold av A - vitamin. Det arbeides med å kunne stille risen til rådighet for interesserte brukerland.
- Eksempelet viser hvilket potensial som ligger i denne teknologien hvis den utnyttes fornuftig, mener Olsen.
Ombygde kornfrø
Fakta Norge har innført et moratorium på import og omsetning av genmodifisert mat. Det betyr at norske myndigheter mener vi skal ta oss tid til å få ny viten om virkningen på miljø og helse, og til å samordne og forbedre lovverket nasjonalt og internasjonalt. Derfor har da også Norge valgt en restriktiv lovgivning på dette området ved å forby genmodifiserte organismer med gener som koder for antibiotikaresistens. |
Professoren leder forskningen på genmodifisert korn i det amerikanske selskapet Pioneer Hi-Bread / DuPont i Iowa, USA. I fem år har han som genetiker ved Norges landbrukshøgskole på Ås vært finansiert av det amerikanske firmaet og Forskningsrådet for å finne ut hvordan genene styrer utviklingen i planter. Forskningen har fått stor internasjonal oppmerksomhet, fordi veien fra grunnforskning til praktisk anvendelse er svært kort.
- Vi forsker på endosperm, det vil si den delen av kornfrøet som benyttes som mat, fôr og industriell råvare. Dette er menneskehetens viktigste energiforsyning. Ved hjelp av genteknologi har vi greid å bygge om kornfrøene slik at fettinnholdet kan økes. Dette gir igjen mulighet for å bedre næringsinnholdet, forklarer Olsen.
Først i verden
Planteforskerne på Ås er de første i verden som har forklart utviklingen av endosperm. Endosperm har en enkel biologisk oppbygging og består bare av fire celletyper. Hovedprosjektet for forskerne har vært å se på dannelsen av såkalte aleuronceller. Dette er cellene hvor fettinnholdet i kornfrøene blir produsert. Forskerne har klart å isolere genet som styrer aleuronceller i mais. I praksis betyr det at en for eksempel kan øke oljeinnholdet i mais ved å øke antallet aleuronceller, og dermed få mer olje ut av hvert enkelt maiskorn.
