På 1990-tallet var den norske befolkningen delt i tre i sitt syn på bioteknologi: En tredjedel var positive, en tredjedel negative og en tredjedel visste ikke helt hva de skulle mene om denne teknologien.

På samme tid var europeerne svært positive til bioteknologi. Norge var med andre ord et annerledesland i Europa: Vi visste mye om bioteknologi, men vi likte tilsynelatende ikke det vi fikk vite.

Kraftigst økning i tilhengere

Med et nytt millennium har nye holdninger kommet brått her på berget: I en undersøkelse fra november 2006, mener 61 prosent at bioteknologi vil forbedre deres liv, 15 prosent tror den vil forverre deres liv og 24 prosent vet ikke.

- Nordmenns forventninger til bioteknologi er steget kraftig på alle meningsmålinger siden 1999, sier professor Torben Hviid Nielsen ved Universitetet i Oslo.

Han står bak denne og flere tidligere undersøkelser om folks holdninger til teknologi, både i Norge og i Europa.

- Forandringene er så store fordi det er snakk om to normaliseringer på samme tid, sier Hviid Nielsen.

- Europeere generelt ser nå på bioteknologi som én blant andre nye høyteknologier. Samtidig har nordmenns holdning nærmet seg den europeiske holdningen. Norge er i dag ikke lenger et annerledesland når det kommer til holdninger til bioteknologi.

Intet Tsjernobyl

Hva er grunnen til denne kraftige holdningsendringene på så kort tid? Hvorfor har nordmenn gått fra å være pessimister til optimister?

- Flere forventer seg mer, men det er ikke det samme som å si at nordmenn har gått fra å være pessimister til at bli optimister, sier Hviid Nielsen.

- De fleste er nok stadig ambivalente til bioteknologien: På den ene siden fascinert av mulighetene og på den andre siden kritisk til mulige negative konsekvenser.

Det at en fjerdedel sitter på gjerdet når de blir spurt om bioteknologi vil forbedre eller forverre våre liv, viser denne ambivalensen, mener Hviid Nielsen.

Bioteknologiens normalisering, fra en kontroversiell teknologi til en av de andre høyteknologiene, skyldes at verken de mest positive forhåpningene eller de verste skrekkscenarioene har inntruffet, hevder Hviid Nielsen.

- Genterapi har ikke blitt den forventede suksessen innen medisin og i landbruket har ikke bioteknologi bidratt til bekjempelse av sult. Samtidig har ingen klonet mennesker og genmodifiserte organismer er ennå ikke spredt seg i naturen med katastrofale følger, sier Hviid Nielsen

Kort sagt: Bioteknologien har ikke hatt sitt Tsjernobyl.

Ja til medisin, nei til genmat

Bioteknologien kan potensielt ha mange ulike anvendelser, og i undersøkelsen er folk blitt spurt om hva de synes om bruk av bioteknologi i medisin og matvareproduksjon.

Resultatet viser at folk flest skiller skarpt mellom disse bruksområdene.

De fleste gir sin støtte til medisinsk bioteknologi, mens genmodifisert mat sier vi nei takk til: 54 prosent sier ja til genterapi i medisinsk behandling, mens hele 75 prosent vil ikke bruke bioteknologi til å lage genetisk modifisert mat.

- Disse holdningene deler vi med resten av Europa, mens folk i USA har høyere forventninger til genetisk modifisert mat. Her er det store forskjeller på befolkningens syn og såkalte eksperters syn, sier Hviid Nielsen.

- De medisinske miljøene er nå mer skeptisk til nytten av genterapi i medisin enn folk flest er. Samtidig mener de amerikanske “ekspertene” på området, at europeere generelt overvurderer risikoen ved genmat samtidig som de undervurderer potensialene.

Nytte, risiko og moral

Hviid Nielsen har tidligere studert hva som får oss mennesker til å mene og velge som vi gjør i forhold til teknologi. Han mener kunnskap som regel betyr lite sammenlignet med holdning når vi gjør oss opp en mening.

Hva er det sa som avgjør våre forventninger til bioteknologi?

- Samspillet mellom nytte, risiko og etikk synes å spille en stor rolle. Ingen av de mange mulige bruksområdene blir støttet, dersom de ikke oppfattes som samfunnsnyttige. Dette er nok grunnen til at folk flest sier nei takk til genmat i landbruket. Risiko derimot er et spørsmål om avveining, sier Hviid Nielsen.

- Ifølge våre undersøkelser krever ikke folk nullrisiko, de er villig til å godta en viss risiko dersom resultatet er både nyttig og moralsk akseptabelt. Moral virker som et veto. Bruksområder som oppfattes som umoralske avvises, selv om de oppfattes som samfunnsnyttige og med lav risiko, sier Hviid Nielsen.

Partitilhørighet og holdning

Bioteknologiloven er under revisjon. Den Rød-grønne regjeringen har i Soria Moria erklæringen gått ut med at:

‘Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder stamcelleforskning, og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk.’

Et forslag til lovendring ble sendt ut på høring i fjor, og skulle vært behandlet i Stortinget i desember 2006. Det skjedde ikke, trolig fordi partiene i den rød-grønne regjeringen har store problemer med å bli enige seg i mellom.

I undersøkelsen er folk også blitt spurt om parttilhørighet, og denne opplysningen har blitt krysset med svarene om holdning til bioteknologi.

Resultatet viser at 68 prosent av Arbeiderpartivelgerne er svært positive til bioteknologi. Det samme er velgerne til Høyre og Fremskrittspartiet, der henholdsvis 74 prosent og 69 prosent er positive.

En av tre av velgerne til Sosialistisk Venstreparti derimot, mener bioteknologi vil føre til en forverring av deres tilværelse, mens 47 prosent er positive.

Mest negative til bioteknologi er velgerne til Kristelig Folkeparti. KrF er det eneste partiet som er mer negative til bioteknologi enn tidligere. I 2006 var 51 prosent av velgerne til KrF negative, i 1993 var antallet 47 prosent.

- Holdningene til bioteknologi går på tvers av det gamle politiske høyre-venstre mønsteret, sier Hviid Nielsen.

- Koalisjonene bak Bondevik II og Stoltenberg II regjeringene rommer således begge partier hvis velgere er blant de mest positive og de mest negative, og de mest optimistiske og de mest pessimistiske til moderne bioteknologi. At det er kontroversielt og vanskelig at lage kompromisser, er ikke underlig.

Det er Norges forskningsråds program for funksjonell genomforskning (FUGE) som har gitt finansiell støtte til å få utført den siste undersøkelsen om holdninger til bioteknologi 2006.

Les mer om FUGE her.