En ny studie setter fokus på at kortvarig smerte kan endre gener hos mennesker og få betydning for utviklingen av kroniske smerter.
En ny studie setter fokus på at kortvarig smerte kan endre gener hos mennesker og få betydning for utviklingen av kroniske smerter.

Selv 5 minutters smerte endrer genene dine – kanskje for alltid

Danske forskere står bak nytt gjennombrudd i forståelsen av hvordan kroniske smerter kan oppstå.

Au! Tåen har fått et ublidt møte med bordbeinet, og de neste 3–4 minuttene jamrer du over forferdelig smerte. Men så forsvinner den.

Det er det ikke alle smerter som gjør. Tre av ti voksne i Norge har langvarig smerte i en eller annen form, flere enn i noe annet land i Europa med unntak av Island, som er på samme nivå, skriver pensjonert overlege Audun Aas i Aftenposten.

Nå har det kommet ny viten som kanskje kan hjelpe dem. Det handler om såkalt epigenetikk, altså hvordan miljøpåvirkning kan skru genene dine av og på.

Forskere fra Aalborg universitet har nå påvist at selv ganske kortvarig smertepåvirkning kan gi endringer i gener som styrer smertesystemet vårt.

– Jeg ble veldig glad da jeg leste studien. Det er første gang forskere har undersøkt epigenetiske endringer for smerter hos mennesker, forteller professor Bijar Ghafouri, Linköpings universitet, som selv forsker på smertebehandling.

Veldig overrasket

Kroniske smerter er på mange måter en gåte for legevitenskapen. Det er fortsatt uklart hvorfor noen smerter kan bli til en kronisk tilstand.

De danske forskerne har brukt epigenetikk for å finne årsaken.

– Vi ble faktisk veldig overrasket over resultatene. Vi forventet ikke å finne noe. Men funnene våre setter fokus på at eksterne faktorer kan endre gener som påvirker kroniske smerter, forteller Lars Arendt-Nielsen, en av forskerne som står bak studien.

Arendt-Nielsen er forskningssjef ved Aalborg universitet, og han har samarbeidet med forsker Rocco Giordano.

Om epigenetikk

Hvorfor har eneggede tvillinger ulike smerteterskler? Det korte svaret: epigenetikk.

De siste årenes gjennombrudd innen genetikken har handlet om såkalte epigenetiske endringer, som kan forklare ulike smerteterskler hos eneggede tvillinger.

Direkte oversatt betyr epigenetikk «ved siden av genet». Epigenetikken er nemlig koblingen mellom miljø og genetikk.

Det at faktorer som miljøgifter, kosthold, psykisk stress, frykt og mistrivsel kan skape endringer i DNA-et og dermed skru av eller på spesifikke gener. Noe som igjen har betydning for utvikling av sykdommer.

De epigenetiske endringene medfører såkalt «funksjonelle endringer» av genene, men det endrer ikke i selve DNA-sekvensen. Likevel kan epigenetiske endringer overføres til neste generasjon.


Kilde: Best Practice Nordic

Bare fem minutters smerte kan påvirke genene våre

Epigenetikk er læren om at det ikke bare er arv som påvirker genene våre. Også eksterne faktorer – det vil si miljøet, livsstilen, giftstoffer og lignende – kan påvirke dem.

Så langt har det vært forsket mest på epigenetikkens betydning for utvikling av visse kreftformer. Men de danske forskerne ville undersøke om genendringer også kan være føre til kroniske smerter.

De påførte forsøkspersoner en muskelsmerte som varte i om lag fem minutter.

Før det hadde de tatt blodprøver fra forsøkspersonene, og dem gjentok de en halv time, 3 timer og 24 timer etter smertepåvirkningen.

Blodprøvene ble deretter analysert, og forskerne oppdaget at antallet gen-endringer etter smertepåvirkningen steg fra 4 etter 30 minutter til 42 etter 24 timer.

– Det er veldig overraskende, og litt skremmende, forteller professor Lars Arendt-Nielsen.

En slags overfølsomhet for smerte

Forskerne kom på sporet av påvirkningen gjennom dyrestudier som har vist at smerte påvirker genene til rotter.

Noen av endringene gjorde at rottenes smertesystem ble mer følsomt. Noe man først nå har undersøkt hos mennesker.

– Det ser ut til at det skjer noe i smertesystemet som kan sammenlignes med det som skjer i immunsystemet når vi utvikler allergi. Noe eksternt gjør at nervesystemet blir omkodet slik at man blir «overfølsom» overfor smerte, forklarer Arendt-Nielsen.

Vi vet at epigenetiske endringer har betydning for utvikling av visse kreftformer.

Forskere forsøker å blokkere noen av de eksterne påvirkningene for å forebygge og behandle kreft.

– På samme måte kunne man forestille seg at man kan utvikle medisiner som nullstiller de epigenetiske endringene for å behandle de kroniske smertene, forteller professoren. Den nye studien er nettopp publisert i tidsskriftet European Journal of Pain.

Slik målte forskerne forsøksdeltakernes blod

De danske forskerne fant epigenetiske endringer ved å måle innhold av mikro-RNA i blodet.

MikroRNA er små RNA-molekyler som kontrollerer spesifikke gener, for eksempel ved å undertrykke eller regulere dem.

Man kjenner om lag 460 ulike miRNA-molekyler, og noen av dem har innflytelse på utvikling av smerter, andre på utvikling av kreft.

Åpner nye muligheter

Men den danske forskningen gir faktisk enda større muligheter. Forsøk fra samme forskergruppe har tidligere vist at epigenetiske endringer kan forutsi om smerter etter operasjoner utvikler seg til kroniske smerter.

– Vi har vist at miljøpåvirkninger av genene spiller en rolle for kroniske smerter etter en kneoperasjon. Det åpner for helt nye muligheter å forebygge kroniske smerter, forteller Arendt-Nielsen.

Også den svenske professoren Bijar Ghafouri ser store muligheter.

Forskninge kan bane vei for behandling med såkalt presisjonsmedisin.

– Man kan behandle pasienter ut fra individuelle biomarkør-profiler, mener Ghafouri.

En veldig liten studie

Den nye studien har imidlertid sine begrensninger. Det er en randomisert studie, men det var bare 20 forsøkspersoner.

Studien skiller heller ikke mellom kjønn, selv om man innen smerteforskning vet at det er ganske store kjønnsforskjeller, påpeker Ghafouri.

– Vi foretrekker alltid studier med hundrevis av deltakere. Men dette er et viktig første trinn, mener han.

De danske forskerne som står bak studien, framhever også en rekke begrensninger, blant annet at man valgt ut et mindre antall gener.

Men den viktigste begrensningen er at de ikke har målt om endringene varer mer enn 24 timer. Forsvinner de igjen, eller blir de langvarige?

– Det vet vi ikke, men det har vi begynt å undersøke nå, forteller Lars Arendt-Nielsen.

Det finnes imidlertid dyrestudier som tyder på at endringene blir langvarige – og i verste fall kan de gå i arv til neste generasjon.

– Det skal vi undersøke hos mennesker nå, forteller han.

Hvem kan det hjelpe?

En av de pasientgruppene som den nye danske forskningen er interessant for, er de som lider av den kroniske smertetilstanden fibromyalgi.

Man vet at ulike miljøpåvirkninger har betydning for utvikling av fibromyalgi – inkludert psykologiske og sosiale stressfaktorer samt fysisk vold og misbruk. Dessuten kjenner man så langt til 482 ulike gener som er annerledes hos fibromyalgi-pasienter enn hos friske.

Det indikerer at epigenetiske endringer kan påvirke utviklingen av sykdommen, som er en av de kroniske smertetilstandene forskerne fortsatt ikke har en solid forståelse av.

I tillegg har barn av fibromyalgi-pasienter 13,6 ganger høyere risiko for å få diagnosen enn andre.


Kilde: Best Practice Nordic

Referanse:

Rocco Giordano, Lars Arendt-Nielsen mfl.: The temporal expression of circulating microRNAs after acute experimental pain in humans. European Journal of Pain , 2022. DOI: 10.1002/ejp.2062

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS