Når et drap blir begått, leter rettsgenetikere vanligvis etter såkalte «våte beviser» som kan knytte en gjenstand til en gjerningsmann.

– Det kan være sæd, spytt eller blod. Denne typen bevis er typisk ferske og inneholder mye DNA-materiale, forklarer Bo Thisted Simonsen, leder for Retsgenetisk Afdeling i København.

Men hvis man ikke finner en kniv med blod på, en sigarett med spytt eller spor av sæd, kan det være nødvendig å ta i bruk andre metoder. De siste årene har miljø-DNA vokst frem som et nyttig verktøy i visse typer saker.

Avslørte en mistenkt i drapssak

Metoden går ut på å lete etter DNA i miljøet, for eksempel fra innsjøer, jord, planter eller luft. DNA-typen man leter etter, kan være fra mennesker, for eksempel i form av blod som er bevart i en jordklump.

Men det kan også være DNA fra jordsmonnet, for eksempel fra bakterier, planter eller dyr som finnes hos den mistenkte. Jordsmonnet kan avsløre hvor en mistenkt har vært på et bestemt tidspunkt.

– Hvis du finner et offer på et bestemt jorde, er det en bestemt sammensetning av bakterier, planter og dyr i jordsmonnet der. Og hvis du så finner samme type jord under den mistenktes sko, er det belastende, forklarer Mikkel Meyer Andersen.

Han jobber med å vurdere DNA-bevis ved Aalborg Universitet og har blitt brukt som sakkyndig i flere rettssaker.

Jordsmonnets sammensetning var avgjørende i en kinesisk straffesak, ifølge en studie fra 2021. Forskerne brukte en jordprøve til å avsløre at den mistenkte befant seg på åstedet der en ung jente ble drept. Dette skal ha ført til at den mistenkte tilsto forbrytelsen.

DNA i jord brytes raskt ned

Men det skal som regel mer til enn en jordprøve for å konkludere med at to personer er knyttet sammen og at den mistenkte har begått en forbrytelse, påpeker Andersen.

– En mistenkt kan ha vært i samme område av helt andre grunner. Ett bevis kan som regel aldri stå alene, så man trenger flere opplysninger, for eksempel telefonsamtaler eller vitner, for å bevise skyld, sier han.

I tillegg påvirkes DNA i jord, enten det er fra dyr, planter eller bakterier, av ulike faktorer som kan påvirke jordprøvens pålitelighet.

– Om du kan bruke jordprøven eller ikke, avhenger for eksempel mye av hvordan værforholdene har vært. DNA-sporet brytes raskt ned av sol, fuktighet eller varme, sier Andersen.

Enzymer fra mikroorganismer «klipper» DNA-et i biter, noe som gjør det vanskelig å analysere og lage en sammenhengende profil.

– Men hvis jorden har vært oppbevart mørkt, kaldt og tørt i en plastpose, kan den brukes i mange måneder fremover, forklarer Andersen.

Lik i innsjøer og myrer

I tillegg til å undersøke jordsmonnet på et åsted og sammenligne det med jord under støvlene eller neglene til en mistenkt, kan miljø-DNA også brukes til å lete direkte etter menneske-DNA i innsjøer eller myrer, forteller Bo Thisted Simonsen.

– Vi har samarbeidet med politiet for å undersøke om vi kan bruke en enkel vannprøve til å finne ut om det ligger et lik i en innsjø, forklarer han.

Gjennom såkalt DNA-sekvensering kan rettsgenetikerne kartlegge hvilke typer organismer som finnes i en innsjø eller myr.

– Metoden gjør det blant annet mulig å skille DNA fra bakterier, planter og dyr fra menneske-DNA. På den måten kan vi relativt raskt få en oversikt over om det finnes DNA fra offeret i innsjøen, i stedet for at politiet må bruke timevis på å dykke og lete etter liket, sier Simonsen.

Fortsatt mange usikkerhetsmomenter

Men selv om metoden har sine fordeler, krever den noen spesielle forutsetninger, ifølge Anders Johannes Hansen, avdelingsleder ved Globe Institute ved Københavns Universitet, som jobber med miljø-DNA.

– Det er ikke et rutineverktøy man bare bruker på et åsted, slik det er i dag. Politiet må være overbevist om at liket befinner seg i en bestemt innsjø før det gir mening å analysere DNA i en vannprøve, forklarer han.

Årsaken er at DNA-et i vannet kan endres på grunn av vannutskiftning som følge av regn eller fordampning eller endringer i vannets pH-verdi som følge av enten kaldt eller varmt vær.

Det er fortsatt mange usikkerhetsmomenter ved metoden, og derfor brukes den ikke systematisk i straffesaker i Danmark, forklarer Bo Thisted.

– Den har absolutt potensial, men før vi kan ta metoden i bruk på Retsgenetisk Institut og i rettssaker, må den gjennomtestes. Det er en lang vei å gå, sier Simonsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Forskere lot 36 lik råtne og oppdaget noe som kan gi politiet et nytt verktøy i drapssaker

Flueforskere løser rettsmedisinsk mysterium

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!