Kognitive evner – ofte målt i IQ – kan ha mye å si for hvordan det går med oss. For eksempel hvilke karakterer vi får på skolen og hvilke utdanninger og yrker vi ender opp med.

Men hvordan får vi disse evnene?

Tidligere studier har vist at familien har mye å si. Altså: Barnas IQ ligner ofte på foreldrenes. Det store spørsmålet er så klart hvordan disse evnene overføres. Hvor mye skyldes gener og hvor mye overføres sosialt gjennom oppvekstmiljøet?

En ny studie antyder nå at det meste skyldes gener.

Genene betydde mest

Tobias Wolfram fra Bielefeld University i Tyskland og hans kollegaer har studert data fra tvillinger.

De undersøkte hvor mye foreldrenes IQ hadde å si for barnas IQ.

Eneggede tvillinger har like gener, mens toeggede tvillinger er like forskjellige som andre søsken. Dette brukte forskerne til å anslå hvor mye av de kognitive evnene som gjennomsnittlig skyldtes genene og hvor mye som kunne tilskrives miljøet.

Wolfram og co konkluderer med at IQ i stor grad overføres via genene, mens familiemiljøet knapt har noen innvirkning.

Denne sammenhengen blir sterkere jo eldre man blir.

Betyr dette at det ikke spiller noen rolle hva vi gjør som foreldre?

– Foreldre har noe å si

Eivind Ystrøm ved Universitetet i Oslo har ikke vært med på denne studien, men forsker selv på arvelige egenskaper. Han maner til forsiktighet med hvordan de nye resultatene skal tolkes. 

– Denne studien er viktig, men den har noen svakheter. Jeg vil ikke ta for god fisk at foreldre ikke har noe å si, sier Ystrøm til forskning.no.

Han mener det er et åpenbart problem med målingene av IQ:

– Studien antar at IQ målt hos fem-seks år gamle barn er nøyaktig det samme som IQ målt hos voksne, selv når målingene er gjort med forskjellige tester hos barn og voksne.

– Vi vet fra tidligere studier at ulike gener har betydning for IQ målt hos barn og voksne. I denne studien vil selv en liten glipp i denne antagelsen gjøre at sosial overføring av IQ blir tilskrevet genetisk overføring.

Svekkede barnehjemsbarn

En annen utfordring er at miljøet til deltagerne i studien faktisk er veldig likt. Dette kan få genene til å virke viktigere enn de egentlig er.

– Det er åpenbart at oppvekstmiljøet har noe å si, sier Ystrøm og illustrerer det med et fælt historisk eksempel.

Etter at Romanias diktator Nicolae Ceaușescu ble styrtet i 1989, kom det fram at mange barn bodde på barnehjem under fryktelige forhold. Barna var nærmest overlatt til seg selv fra tidlig alder, uten sosial kontakt med voksne eller stimuli i omgivelsene.

Dette fikk store følger. Barna hadde varig svekket utvikling både sosialt, kognitivt og emosjonelt.

Når miljøet er likt, blir genene viktigere

– Hvis du grovt understimulerer barn, så vet du at de blir psykisk utviklingshemmet, sier Ystrøm.

Vi vet også at infeksjonssykdommer og underernæring kan påvirke de kognitive evnene.

Men i land som Tyskland og Norge vokser de fleste barn opp under gode og ganske like forhold. De er beskyttet fra sult og sykdom, og går i barnehage og på skole. De fleste foreldre er også helt ok.

Og jo likere vi har det i hverdagen, jo mer får genene å si når vi skal forklare forskjellene som er igjen mellom oss.

Den nye studien viser altså at gener har mye å si for å forklare forskjeller i IQ mellom barn som vokser opp i Tyskland. Men det er ikke sikkert du hadde fått det samme svaret om disse barna ble sammenlignet med barn som lever i nød og fattigdom.

IQ-gener eller noe annet?

Ystrøm mener vi heller ikke kan vite om det var foreldrenes gener for intelligens som ble overført mellom generasjonene.

– Det er ikke bare IQ-en til foreldrene som er viktig for IQ-en til barna, sier Ystrøm.

– Vi gjør masse ting med barna våre som kanskje fremmer kognitive evner. Vi trøster dem, stimulerer dem, gir dem god mat og kjærlighet.

Samtidig er foreldrenes evner til å skape et godt oppvekstmiljø også delvis styrt av genene.

Barnas IQ skyldes trolig en blanding av de overførte genene for IQ og gener for andre egenskaper som bidrar til å utvikle IQ.

Hvor mye som skyldes hva, er umulig å si i denne studien, mener Ystrøm.

– Foreldre trenger ikke makse ting

Til tross for disse svakhetene mener Ystrøm at de nye resultatene er viktige.

De antyder at de fleste foreldre trolig kan ta det litt med ro.

– Selvfølgelig skal vi gjøre det som er bra for barna våre, men det er kanskje ikke så viktig å stresse med å makse ting. De fleste er innenfor et område med folk som gjør en god jobb, sier Ystrøm.

Samtidig bør vi kanskje stille noen kritiske spørsmål til måten vi har lagt opp samfunnet på.

Gener bestemmer skole og utdanning

Studien viser at i samfunn med stor likhet mellom folk – som i Norge – vil genene ha mye å si for IQ-en vår. Arv spiller altså en viktig rolle for hvem som gjør det godt på skolen og hvem som tar lang utdannelse.

Dette må vi ta med i beregningen når vi planlegger tiltak for sosial utjevning i samfunnet. 

Kanskje må vi snu tankegangen helt på hodet, mener Ystrøm.

Tradisjonelt har vi gjort tiltak for å få de med lav IQ til å skåre bedre. Men slike inngrep vil ha liten virkning i et samfunn der det hovedsakelig er gener som avgjør IQ-en.

– Kanskje skal vi heller spørre hvorfor vi har et system som belønner de med høy IQ så mye, sier Ystrøm.

Det er nemlig ikke opplagt.

Vi favoriserer noen gener

– Vi har lagd noen regler for hvordan vi fordeler godene i samfunnet. Og i vårt samfunn gir vi flest goder til de som skårer best på IQ-tester og gjør det best på skolen, sier Ystrøm.

Dermed har vi altså fått et samfunn hvor vi sterkt favoriserer genetiske faktorer.

– Men dette er noe vi har bestemt, det må ikke være slik.

Det finnes mange egenskaper som ikke skyldes høy IQ, men som likevel er nyttige for både individet og samfunnet. For eksempel motivasjon, utholdenhet, sosiale ferdigheter, ordenssans, musikalitet eller evne til å bruke praktisk kunnskap.

– Naiv miljøtenkning

– Jeg tenker at vi bør være forsiktige med å belønne ting som er sterkt knyttet til genetikk. De som styrer, bør se seg litt i speilet og spørre: Hvorfor synes du det er så bra å være flink på skolen?

Også Wolfram og kollegaene mener det er viktig å ta genene med i regnestykket, for eksempel når vi skal forstå klasse og sosial mobilitet i samfunnet.

– Politiske beslutningstakere må gå bort fra en naiv miljøtenkning som sier at likheter mellom foreldre og barn stort sett skyldes sosial reproduksjon, skriver de.

 Referanse: 

T. Wolfram, M, Ruks, F. M. Spinath, Disentangling genetic and social pathways of the intergenerational transmission of cognitive ability – A nuclear twin family study, Research in Social Stratification and Mobility, desember 2024. 

LES OGSÅ

IQ-en vår faller stadig mer

Hvem folk velger å få barn med, er en viktig forklaring på ulikhet, ifølge forsker

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev