Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

I dag finnes det ingen medisinske undersøkelser som kan gi et endelig svar på om en person har schizofreni, men en ny studie gir håp.
I dag finnes det ingen medisinske undersøkelser som kan gi et endelig svar på om en person har schizofreni, men en ny studie gir håp.

Ny studie tyder på en genetisk sammenheng mellom risikoen for schizofreni og hjernens overflate

Størrelsen og tykkelsen på hjernens overflate kan kanskje fortelle oss hvilken risiko en person har for å få schizofreni.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse. Verden over rammes rundt én av hundre i løpet av livet.

Ingen vet nøyaktig hvorfor noen utvikler schizofreni, men man vet at en kombinasjon av biologiske og miljømessige faktorer forårsaker sykdommen.

Blant de biologiske faktorene spiller genene en viktig rolle. Tvillingstudier har vist at genetiske faktorer forklarer hele 80 prosent av risikoen som et individ har for å få schizofreni.

Men påvirker genene som øker risikoen for å få schizofreni, også målbare egenskaper i hjernen?

Ifølge en ny studie ser det ut til å være en genetisk sammenheng mellom risikoen for å få schizofreni og hjernes overflate.

– Resultatene fra studien vår tyder på at en gruppe gener som bidrar til økt risiko for å få schizofreni, også påvirker tykkelsen og størrelsen på hjernens overflate, sier Weiqiu Cheng.

Hun er postdoktor ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser, NORMENT på Universitetet i Oslo.

Weiqiu Cheng forsker på den mentale lidelsen schizofreni.
Weiqiu Cheng forsker på den mentale lidelsen schizofreni.

Tykkelsen på hjernens overflate

Men hva betyr egentlig tykkelsen og størrelsen på hjernens overflate?

Se for deg at hjernen vår er som et ark som er krøllet sammen til en ball. Når vi snakker om tykkelsen på hjernens overflate, så snakker vi om tykkelsen på selve arket.

Størrelsen på hjernens overflate er arealet på arket, som er det samme enten arket er flatt eller krøllet sammen.

Det er altså disse egenskapene ved hjernen som ser ut til å være påvirket av en gruppe gener som også øker risikoen for schizofreni.

– I tidligere studier fant forskere at pasienter med schizofreni hadde betydelige endringer i størrelsen og tykkelsen på hjernens overflate, sammenlignet med friske personer. Funnene våre kan gi ny biologisk innsikt i hvorfor dette er slik, sier Cheng.

Leter etter målbare biologiske egenskaper

Forskere har i lang tid forsøkt å finne ut av om det finnes såkalte biomarkører for psykiske lidelser som schizofreni.

En biomarkør innebærer at det finnes biologiske egenskaper som vi kan måle og som kan fortelle oss hvilken risiko en person har for å få en gitt sykdom.

– I dag finnes det ingen medisinske undersøkelser som kan gi et endelig svar på om en person har schizofreni. Vi vil finne ut av om det finnes en pålitelig og objektiv biomarkør som har sammenheng med risikoen for schizofreni, forteller Cheng og legger til:

– Størrelsen og tykkelsen på hjernens overflate kan være slike biomarkører.

Funnene fra studien kan være et lite skritt på veien.

– Den genetiske overlappen som vi fant, hjelper oss å forstå den genetiske sammenhengen mellom schizofreni og størrelsen og tykkelsen på hjernens overflate. Dette kan bane vei for fremtidige studier hvor man leter etter biomarkører for schizofreni, forteller Cheng.

Dybden på foldene i hjernen

Forsker Dennis van der Meer jobber også ved NORMENT. Han har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om en studie hvor han ser på en annen egenskap, nemlig dybden på foldene i hjernen.

For å forklare hva dybden på foldene i hjernen betyr, må vi tilbake til eksempelet hvor vi ser på hjernen som et ark.

Når arket er krøllet sammen som en ball, vil det i noen områder være slik at overflaten på arket ender opp langt inni ballen. Dybden på foldene i hjernen er dybden på de ulike innbuktningene på arket.

van der Meer og kollegaer fant ut at dybden på foldene i hjernen i stor grad bestemmes av genene våre.

– Dette tyder på at dybden på foldene i hjernen kan være en interessant egenskap å forske videre på, sier han.

– Vi har allerede funnet ut at noen av disse genene også har sammenheng med psykiske lidelser, inkludert schizofreni. Dette tyder på at denne egenskapen kan gi oss ny kunnskap om hvordan psykiske lidelser oppstår.

Forsker Dennis van der Meer studerer dybden på foldene i hjernen.
Forsker Dennis van der Meer studerer dybden på foldene i hjernen.

Kan forenkle forebygging og behandling

I dag blir diagnosen schizofreni stilt ut ifra samtaler og spørreskjema, hvor lege eller terapeut kartlegger hvilke symptomer den enkelte har.

– Schizofreni er en svært kompleks lidelse. Symptomene til pasientene varierer i stor grad. Det er også veldig forskjellig hvordan sykdommen utvikler seg og hvor godt personer fungerer og kan leve med den, sier Cheng.

I tillegg rammes personer med schizofreni også av andre psykiske lidelser i større grad enn personer som ikke har schizofreni.

– Dagens diagnostiske metoder er derfor både tidkrevende og utfordrende for både pasienter og klinikere. Dersom man kan sette diagnosen basert på en biomarkør, som for eksempel en egenskap ved hjernen eller genene, så er det enklere og mer objektivt, forklarer Weiqiu Cheng.

Hun tror at en biomarkør for lidelsen også kan bidra til bedre forebygging og behandling.

Har sammenlignet gener

Forskere har lenge trodd at det finnes en genetisk sammenheng mellom ulike strukturer i hjernen og schizofreni. Men studien fra NORMENT er den første som klarer å påvise dette.

– I tidligere studier så forskerne på MR-bilder av hjernen til personer med schizofreni og oppdaget noen uvanlige forandringer i hjernens struktur. De oppdaget at tykkelsen og størrelsen på hjernens overflate var annerledes enn hos friske personer. Men forskerne klarte ikke å påvise noen genetisk sammenheng, forteller Cheng.

Cheng og kollegaene hennes ved NORMENT valgte å bruke en annen analysemetode enn de som ble brukt i tidligere studier. De analyserte genene til nesten 40.000 personer med schizofreni og nesten 65.000 friske personer gjennom store, europeiske databaser.

Og slik påviste de den genetiske sammenhengen.

– Jeg tror at genetiske studier av denne typen kan hjelpe oss å forstå hvorfor schizofreni oppstår og hvordan sykdommen utvikler seg, sier Weiqiu Cheng.

Dennis van der Meer legger til:

– Vi jobber innenfor et veldig komplekst, men også veldig lovende forskningsfelt. Funnene i studiene våre er bare små skritt, men det er fantastisk at vi litt etter litt får ny og solid innsikt i den underliggende biologien til psykiske lidelser. De er ikke et stort mysterium lenger.

Referanser:

Weiqiu Cheng mfl.: Genetic Association Between Schizophrenia and Cortical Brain Surface Area and Thickness. JAMA Psychiatry, 2021. (Sammendrag) Doi:10.1001/jamapsychiatry.2021.1435

Dennis van der Meer mfl.: The genetic architecture of human cortical folding. Science advances, 2021. DOI: 10.1126/sciadv.abj9446

Powered by Labrador CMS