Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Fra 3.900 meters havdyp i Molloydypet vest av Svalbard driver gassen hele 3,3 kilometer oppover i vannmassene.(Illustrasjon: NGU)
Over tre kilometer høye søyler av gass stiger opp fra Norges største dyp
Verdens kanskje høyeste gass-søyle strømmer ut fra Norges største dyp. Fra 3.900 meters havdyp i Molloydypet vest av Svalbard, driver gassen hele 3,3 kilometer oppover i vannmassene.
Nå har norske forskere sammenstilt en
vitenskapelig artikkel om naturlige gasslekkasjer fra bunnen av Norskehavet, Barentshavet
og Framstredet i tidsskriftet Norwegian
Journal of Geology.
Det er innsamlet data fra kartleggingsprogrammet Mareano over
mange år som ligger til grunn for artikkelen.
Gasslekkasjer kan avsløres ved data fra multistråle-ekkolodd. Gassen har der en søylelignende struktur i vannmassene.(Illustrasjon:NGU)
5.000 oppkommer
– Naturlige gasslekkasjer forekommer mye oftere enn man trodde for bare
10–12 år siden. Spesielt finner vi mange i Barentshavet.
Det forteller forsker og maringeolog Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse
(NGU).
Slik ser gasslekkasjene ut i analyseverktøyet. Noen er så svake at de knapt synes, mens andre er svært kraftige.(Illustrasjon: NGU)
– En viktig del av forklaringen
kan være store forkastningssoner på havbunnen og en kompleks geologiske
historie med mange istider og en markant heving av havbunnen, sier han.
En forkastning er en struktur som dannes i jordskorpen ved at en del av jordskorpen beveger seg i forhold til en annen langs en bruddsone eller forkastningssone.
Mer enn 5.000 såkalte gassoppkommer eller gasslekkasjer, er så langt kartlagt
av Mareano-programmet. Det er både i Barentshavet, Norskehavet og på midt-norsk
sokkel.
Gassoppkommer bidrar til utslipp av klimagasser. De kan representere
skredfarer på havbunnen, men kan også gi grunnlag for særegne økosystemer som lever av gassen.
Piplet ut olje
Gass-søyler som er funnet i Molloydypet i Framstredet mellom
Svalbard og Grønland, er kanskje verdens høyeste.
Registreringer på avanserte
ekkolodd viser at et gassoppkomme på cirka 3.900 meters dyp rager i en høyde på om
lag 3.355 meter. Fra et annet gassoppkomme på 3.500 meters dyp er gass-søylen
nesten 1.800 meter høy.
– Her var forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) og NGU i 2022 nede med en
fjernstyrt undervannsfarkost. De observerte at det også piplet ut olje
sammen med gassen, forklarer Terje Thornes.
Molloydypet
er hele 5.569 meter på det dypeste, ble dannet for 30–40 millioner år siden og
er det dypeste bassenget i norske havområder. Havbunnen som omgir Molloydypet ligger på cirka 2.200 meters dyp.
Ser ut som fakler
Gasslekkasjer fra havbunnen
kan oppdages ved å sende lydbølger i en vifte ned mot havbunnen gjennom et
såkalt multistråleekkolodd.
Gass-søyler i Molloydypet. Gass-søylen til høyre er over 3.300 meter høy. Den kommer fra cirka 3.900 meters dyp.(Illustrasjon: NGU)
– Naturlige gasslekkasjer vil
ofte framstå som fakler. De kan gjenkjennes og klassifiseres. Ekkolodd har
lenge vært brukt i fiskeriforskning og fangstaktivitet, men lenge hadde vi
problemer med å skille fiskestimer eller tette planktonsvermer fra nettopp
gasslekkasjer. Nytt utstyr og bedre tolkning og modellering har endret på
dette, sier Terje Thorsnes.
