Ny forskning viser at det bør legges opp til oppfølgende kontroller etter at pasienter har fått slag. I dag er dette nokså tilfeldig og kommer an på hvilken primærlege man har.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette kommer fram i en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Physiotheraphy Theory and Practice av førsteamanuensis Birgitta Langhammer ved Høgskolen i Oslo.
Hun har i ett års tid fulgt to grupper med slagpasienter som har fått oppfølgende kontroller.
Den ene gruppen fikk et intensivt behandlingstiltak planlagt av fysioterapeuter, mens den andre gruppen selv vurderte når de eventuelt ønsket et program etter slaget.
- Begge grupper ble testet regelmessig ved kontroller på sykehuset ved innleggelse, utskrivning og tre, seks og tolv måneder etter slaget, sier Langhammer.
- Begge grupper oppnådde bedring gjennom behandlingsopplegget. De fungerte bedre og fikk bedre helserelatert livskvalitet.
Oppfølging viktigst
I studien ser det ut som om oppfølgning med kontroller er det viktigste, men det forutsetter at det finnes tilgang til fysioterapi og tilrettelagt trening for de som trenger det.
Førsteamanuensis Birgitta Langhammer
- De som valgte selv når de skulle starte med behandlingsopplegget, følte at de mestret situasjonen best. De ble giret på trening, kunne til hver kontroll sette seg mål, og ble så testet på dette.
- Dette er viktig kunnskap for de som skal hjelpe slagpasienter, både helsepersonell og pårørende, men fremfor alt pasientene. Det innebærer at man bør legge opp til regelmessige kontroller med tester etter slaget.
Dette er i dag nokså tilfeldig og kommer an på hvilken primærlege man har.
Gange på tredemølle
I forbindelse med oppfølging av kroniske slagpasientene har Langhammer også sett på forskjellen mellom det å trene på tredemølle eller å gå turer i skog og mark etter slag.
Dette har hun skrevet om i en artikkel i det engelske tidsskriftet Clinical Rehabilitation.
- Vi har også i denne studien fulgt to grupper ett år etter slaget, sier Langhammer.
- Den ene gruppen trente på tredemølle, mens den andre gikk turer. Vi ser at de som trente på tredemølle, oppnår raskere bedring av gangfunksjon.
- Det vil si at de kan gå fortere, lengre og mer symmetrisk med betydelig kortere treningstid enn de som trener gange utendørs. Dette har betydning for valg av behandlingstiltak for både pasient og terapeut, sier Langhammer.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer
