Annonse

Massasje på godt og vondt

Mange pasienter erfarer massasje som velvære. Men for andre oppleves massasjen som en provokasjon, viser en ny studie av psykomotorisk fysioterapi.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Studien er gjennomført av høgskolelektor Kirsten Ekerholt og FoU-leder Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo, og viser betydningen av refleksjon og kognisjon (det å tilegne seg kunnskap) i fysioterapi.

Pasienter kan oppleve en følelse av å miste kontrollen eller det motsatte, at massasjen føre til velvære og opplevelse av økt styrke og kontroll.

Massasje kan fremme både den indre dialogen og den verbale dialogen mellom pasient og terapeut.

Det skriver Ekerholt og Bergland i artikkelen “Massasje som samhandling og kilde til informasjon” i siste nummer av det engelske fagtidsskriftet Advances in Physiotherapy.

Første studie

Studien er den første som systematisk har spurt mennesker som har fått psykomotorisk fysioterapi, om hvilke erfaringer de har gjort med denne behandlingsformen.

Resultatene av studien er foreløpig presentert i to artikler.

Den første viser til pasienters erfaringer med undersøkelsessituasjonen i psykomotorisk fysioterapi, og ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health i 2004.

Den andre viser til pasienters erfaringer med massasje som en del av denne terapiformen i årets artikkel. Studien omfatter ti informanter i alderen 41 til 65 år.

Tre kategorier

- Pasientenes erfaringer i forhold til massasje fordelte seg i tre kategorier, sier Ekerholt og Bergland.

"Astrid Bergland og Kirsten Ekerholt ved Høgskolen i Oslo skriver om pasienters erfaringer med massasje. (Foto: Kari Aamli)"

- Disse er “Tvetydigheten: Velvære og provokasjon”, “Tvetydigheten: Miste kontroll og få økt kontroll” og “Den indre og den mellommenneskelige dialogen”, sier de.

De kan fortolkes ut fra teorier knyttet til kroppen som tilgang til persepsjon og fortolking av egne sanseinntrykk og erfaringer, og samhandling og dialektisk (felles) fortolking, mener Ekerholt og Bergland videre.

Ikke-verbal kommunikasjon

Resultatene i de tre kategoriene fremhever massasjens betydning i psykomotorisk fysioterapi.

- Terapiens hensikt er å fremme avspenning, og endre vanemessige spenningsmønstre, sier de to forskerne.

- Berøringen av terapeutens hender, det vil si en ikke-verbal kommunikasjonsform, ga følelsesmessige opplevelser og erfaringer som var svært betydningsfulle for pasientene.

Berøring trigget emosjonelle reaksjoner, som vekket til live smertefulle opplevelser fra tidligere.

Ut fra informantenes beskrivelser erfares kroppen dialektisk, det vil si både biologisk, intensjonal og med evne til tilpassing. Mange av informantene fortalte at de ikke hadde vært bevisste på at den viktige informasjon som “lå” i kroppen.

Terapeuten må lytte aktivt

- Vår studie viser at terapeutens evne til å kunne lytte aktivt, til å kunne være sensitiv for pasientens reaksjoner, og kunne godta pasientens egne grenser, var positiv for pasientens opplevelser i behandlingen, sier Ekerholt og Bergland.

Ved å dele de erfaringene som ble gjort i løpet av massasjebehandlingen, og å kunne reflektere over disse, erfarte pasientene at kroppen representerte en tilgang til egne sanseinntrykk, opplevelser og refleksjoner.

- Psykomotorisk fysioterapi vektlegger betydningen av kroppen som informasjonskilde og som arena for felles tolkning og forståelse, sier de to artikkelforfatterne.

Dette betyr at et gjennomgående terapeutisk prinsipp i psykomotorisk kan kalles veiledet oppdagelse og utveksling av de impliserte parters forståelse/synspunkter.

- Å gjenkjenne egen kroppslige reaksjoner i en sosial sammenheng, forstå og fortolke disse reaksjonene, blir en ny måte å forstå seg selv, sier Bergland og Ekerholt.

Les mer:

Nettsted til tidskriftet Advances in Physiotherapy.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS