Vil møte KOLS-bølgen

Kronisk obstruktiv lungesykdom(KOLS) har utviklet seg til å bli en folkesykdom. Hvordan skal fremtidens helsearbeidere klare å møte KOLS-bølgen?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Lungesykdommen KOLS gir gradvis dårligere lungefunksjon og økt pustebesvær."

Stadig flere får diagnosen KOLS. Undersøkelser viser en økning på 25 prosent de siste 15 årene. Flere blir diagnostisert tidligere, og det satses mer mot denne gruppen både med hensyn til forebygging og rehabiliteringstilbud.

KOLS medfører gradvis dårligere lungefunksjon med økende grad av pustebesvær, gradvis nedsatt utholdenhet og redusert mulighet for dagligdagse aktiviteter.

De to viktigste enkeltfaktorene i rehabiliteringssammenheng er å få folk til å slutte å røyke og begynne å trene og mosjonere.

Høgskolelektorene Elisabet Hellem og Kari Anette Bruusgaard ved Høgskolen i Oslo har fått 370 000 kroner i stipend til et fagutviklingsprosjekt. Fra høsten setter de i gang med en kvalitativ undersøkelse hvor de skal intervjue mennesker med KOLS om deres erfaringer.

Nøkkelen til suksess

For å motvirke sykdomsutviklingen er det viktig med fysisk trening.

- Det er større utfordringer knyttet til vedlikeholdstrening for gruppen kronisk lungesyke enn for eksempel for mennesker med hjerte- karsykdommer, sier de to fysioterapeutene.

Bruusgaard har ledet en gruppe med pasienter med hjerte- og karsykdommer i tjue år, og vet en del om hvordan dette fungerer.
 
- Noen lykkes, og vi ønsker å finne ut mer om historiene bak suksessen, slik de som har KOLS selv uttrykker det, sier Bruusgaard.

Trening er ferskvare

Det investeres mye menneskelige og økonomiske ressurser i rehabilitering, og det finnes mye litteratur om teoretiske modeller for endringsarbeid.

Elisabet Hellem(t.v) og Kari Anette Bruusgaard har satt seg på ergometersykkelen, og håper KOLS-pasienter finner fram til den mosjonsformen som passer for dem.

Likevel viser forskning at effekten av rehabilitering på kronisk syke avtar relativt raskt når de er tilbake i sitt vanlige liv uten organiserte tilbud. 

- Når vi vet at trening er ”ferskvare” og at friske mennesker velger organiserte tilbud eller allierer seg med pådrivere for å klare å stå i endringsprosesser over tid, er det ikke å forvente at brukere med kronisk sykdom kan mestre dette uten en eller annen form for organisert tilbud, sier Hellem.

Bruusgaard og Hellem skal intervjue KOLS-pasienter som har drevet regelmessig mosjon og gruppetrening over flere år.

I tillegg skal de dybdeintervju enkeltpasienter som har lykkes i vedlikeholdstrening.

Tilbud i nærmiljøet

- Med utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen vår kan vi kanskje om noen år starte et lavterskeltilbud til mennesker med KOLS ved praksisavdelingen på fysioterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo, sier de to.

- Da kan studentene også involveres i arbeidet. Det er viktig at fremtidens helsearbeidere vet hvordan de skal møte det som populært kalles KOLS-bølgen.

Hellem og Bruusgaard regner med å være ferdig med sin undersøkelse sommeren 2010.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS