Kun halvparten av norske, gravide kvinner som mener at de trenger tilrettelegging på arbeidsplassen får det.

Slik systemet er i dag, er det opp til den gravide selv å skulle forhandle med sjefen sin om behovet for tilrettelegging på jobb. Og gravide kvinners forhandlingsmakt overfor arbeidsgiver varierer fra person til person, forklarer Eva Haukeland Fredriksen.

I doktorgraden sin har hun analysert kvinners forventninger og erfaringer om jobb og helse i graviditeten.

- Det er stor forskjell på forhandlingsmakten til en gravid 18-åring med gatekjøkkenjobb og en 40-åring i en høytstående lederstilling. Men det skal ikke være sånn at du må være tøff nok for å få hjelp, sier Haukeland Fredriksen.

Ansvaret bør ikke hvile på den gravides skuldre, men løftes opp på et høyere, politisk nivå, fortsetter hun.

Trenger regelverk som sikrer tilpasning

“Jeg vet at graviditet ikke er en sykdom, og at jeg ikke er syk. Men hva er jeg da?” spør en av kvinnene i en nettdebatt som Haukeland Fredriksen har analysert til doktorgraden hun har avlagt .

Haukeland Fredriksen arbeider og underviser ved Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi på Høgskolen i Bergen, men avla doktorgraden ved Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo.

Gravide som kvinnen hun har intervjuet, søker støtte i nettforaene.

Men en del gravide kvinner syns det er vanskelig å gå til arbeidsgiveren sin for å be om tilrettelegging eller avlastning på jobb, blant annet fordi de føler at de ikke blir tatt på alvor.

Noen syns det er lettere å gå til legen og be om sykemelding enn å gå til sjefen, ifølge Haukeland Fredriksen.

For å unngå situasjoner som favoriserer de gravide som har størst forhandlingsmakt mot sjefen i sin arbeidssituasjon trenger vi et system eller regelverk som sikrer at alle gravide med helseplager har lik rett til tilpasning og avlastning på jobb.

Det konkluderer Haukeland Fredriksen i doktoravhandlingen.

Fremhever den gravide superkvinnen

Forskeren har brukt bekkenløsning som utgangspunkt for analysen av kvinners forventninger og erfaringer med hvordan man kan balansere jobb og helse i graviditeten.

Hun har sammenlignet diskusjoner i åpne nettfora for gravide med intervjuer av medlemmer i en pasientforening for kvinner med bekkenløsningsplager. Funn herfra ble satt opp mot bildet som media tegner av hvordan det er å være gravid.

Haukeland Fredriksens forskning viser at mange gravide kvinner har svært høye forventninger til seg selv og hva de kan mestre. De forventer at de skal klare å jobbe, trene og takle hverdagen som før, og tar det som et personlig nederlag hvis det ikke går slik.

Disse forventningene blir ikke til i et vakuum, mener Haukeland Fredriksen. Hun mener at media må ta en del av ansvaret for superkvinnedyrkingen.

- Media viser bilder av gravide kvinner i syvende måned på spinning og en gravid Kari Traa som hopper i fallskjerm. Men media viser samtidig til høye sykemeldingstall, og en mistro til gravide kvinner som ikke klarer å yte som før skinner ofte igjennom, sier forskeren.

Mindre stigmatisert mer regelverk?

Noen kvinner tar dette til seg, andre gjør det ikke. Noen ender med å presse seg for langt på jobb i forhold til hva helsen kan tåle.

- Mange er redd for å bli sett på som unnasluntrere, at de skal få mindre interessante arbeidsoppgaver og være en belastning for andre hvis de ber om tilpasning eller blir sykemeldte, sier Haukeland Fredriksen, som er utdannet både fysioterapeut og sosiolog.

Hun tror at gravide med svangerskapsplager ville føle seg mindre stigmatisert med et bedre regelverk for svangerskapsomsorg i ryggen, der gravide får tilrettelagt for sine behov uavhengig av deres individuelle forhandlingsmakt.

Ingen eureka-løsning

Men spesialtiltak for gravide kan ha utilsiktede, negative effekter også.

- Gravide kvinner er allerede en sårbar gruppe på arbeidsmarkedet.

- Spesielle tiltak for denne gruppen kan gjøre dem enda mer utsatte, og i verste fall kan gravide bli skvist ut av arbeidsmarkedet, tror Haukeland Fredriksen.

Bli trodd

I en del norske kommuner er det laget ordninger der den gravide sammen med en jordmor og arbeidsgiver kommer frem til gode løsninger, slik som pauser, kortere arbeidsdag og endring av arbeidsoppgaver.

Når dette blir etterfulgt ser vi at behovet for sykemeldinger går ned.

Dette er vel og bra, mener Eva Haukeland Fredriksen, men likevel ikke helt uproblematisk.

- Har vi som kvinner virkelig så lite makt at vi trenger å ha med oss en fagperson til arbeidsgiveren vår for å bli trodd? spør hun.

- Pass på deg selv

”Omstridt legitimitet” er et sentralt begrep i Haukeland Fredriksens forskning.

Det vil si at det er uenighet om vanlige svangerskapsplager, som bekkenløsning, skal legitimere en spesiell beskyttelse i form av tilrettelegging, avlastning eller sykemelding.

Bekkenløsning er en kontroversiell og subjektiv lidelse, og diagnosen stilles ofte kun på bakgrunn av pasientens egen opplevelse av smerte og funksjonsnedsettelse.

Mange gravide kvinner med bekkenløsningsplager er i tvil om tilstanden er alvorlig nok til å be om spesiell tilrettelegging eller fritak fra daglige plikter.

I nettdebattene står kvinnene sammen, og danner en annen stemme om hvordan det er å være gravid, enn den som ofte er å finne i avisene.

- Budskapet i nettdebattene er ”lytt til kroppen din”, ”vi må passe på oss selv” og ”det som er bra for mor, er bra for barnet”. Dette står i sterk kontrast mot ”gravide klarer alt”-holdningen i media, sier forskeren.