Albert Einstein, mannen med det bustete håret og de milde, men levende, øynene, er et symbol på smarthet. (Foto: Scanpix Sverige)
Albert Einstein, mannen med det bustete håret og de milde, men levende, øynene, er et symbol på smarthet. (Foto: Scanpix Sverige)

Arven etter Einstein

Han ble kåra til det tjuende århundrets viktigste person, og i år er det hundre år siden han kom opp med den generelle relativitetsteorien. Men hva har Albert Einstein egentlig lært oss? Og hvorfor har akkurat han blitt stående som selve inkarnasjonen av intelligens?

Published

I samarbeid med NRK

 

Det er gode muligheter for at du ikke har peiling på hvordan Galileo Galilei så ut. Kanskje klarer du ikke å forestille deg fjeset til Isaac Newton heller. Og hva med Marie Curie? Eller Nikola Tesla?

Men én vitenskapmanns ansikt er uansett etsa inn i bevisstheten til de fleste av oss – Albert Einsteins. Portrettet av mannen med det bustete håret og de milde, men levende, øynene, er et symbol på smarthet. Navnet Einstein har blitt et synonym for geni.

Hvorfor har det blitt sånn?

Den arketypiske tenkeren

Albert Einstein ble født 14. mars 1879 i Ulm, som ligger omtrent midt mellom Stuttgart og München, i det daværende Kongeriket Württemberg.

Drøyt 120 år senere, på nyttårsaften 1999, ble han kåret til århundrets viktigste person av Time magazine.

I en tiårsperiode på starten av nittenhundretallet revolusjonerte mannen, som ble født som tysk statsborger og døde som sveitsisk og amerikansk statsborger, den teoretiske fysikken.

Øyvind Grøn i monumetet som markerer Einstein. (Foto: Torkild Jemterud, NRK)
Øyvind Grøn i monumetet som markerer Einstein. (Foto: Torkild Jemterud, NRK)

Fysikkprofessor Øyvind Grøn, en av Norges fremste Einstein-eksperter, beskriver den fiolinspillende og ikke-religiøse jøden på følgende vis:

– Han var den arketypiske tenkeren. En utprega teoretiker som kunne tenke ut kompliserte ting på egen hånd. Han hadde en stor undring, og aksepterte ikke halvveis forståelse – han skulle komme til bunns i ting.

Ingeniørsønnen Einstein viste tidlig at han hadde et spesielt talent for realfag, og han strøyk ikke i matematikk på skolen som myten hardnakka hevder. Han var bestemann i klassen på barneskolen, og fikk toppkarakterer over hele linja på gymnaset – også i puggefagene latin og gresk, som han i utgangspunktet ikke likte noe særlig.

Men på tross av de åpenbare evnene ble veien til akademisk suksess noe kronglete. Etter at han var ferdigutdanna fra den tekniske høyskolen ETH Zürich sleit han med å få seg jobb – han søkte blant annet på flere lærerstillinger.

– Han var veldig uavhengig av konvensjoner, og valgte konsekvent å følge sin overbevisning, både politisk og når det gjaldt fysikk, sier Grøn.

Til slutt fikk han napp hos patentbyrået i Bern, og fra 1903 til 1910 jobba han som patentbehandler der. De første fem årene av arbeidsforholdet var fysikk noe han sysla med på fritida, og i ledige stunder på arbeidsplassen.

Ti revolusjonerende år

Einstein som 25-åring i 1904 - like før han innleda sin hyperkreative periode. (Foto: Lucien Chavan)
Einstein som 25-åring i 1904 - like før han innleda sin hyperkreative periode. (Foto: Lucien Chavan)

I 1905 var Ensteins status som følger: Gift med Mileva Marić, far til ett år gamle Hans Albert, jobber som patentbehandler, ikke tilknytta noe universitet. Til tross for dette innleda han da en ti år lang vitenskapelig triumfferd, sett med nåtidens briller.

Vi lar Grøn hjelpe oss med å, så kort som det lar seg gjøre, oppsummere Einsteins viktigste bragder:

  • Han viste helt utvetydig at atomer eksisterer. De fleste forskere trodde allerede det, Einstein stilna skepsisen en gang for alle.
  • Han forklarte hvordan metall gir fra seg elektroner når det påvirkes av lys –den fotoelektriske effekten.
  • Selv om det var Max Planck som innførte begrepet “kvantefysikk” var Einstein i aller høyeste grad en av pionérene under utviklinga av idéen.
  • Han sa at vi må må beskrive lys som partikler, i tillegg til å være elektromagnetiske bølger, og viste at hver partikkel har energi proporsjonal med frekvensen.
  • Han kom med den spesielle relativitetsteorien. Der forkasta han eteren, som man til da hadde trodd var et usynlig stoff som lyset bevegde seg gjennom. Han generaliserte Newton og Galileis bevegelseslære, og ga oss et nytt syn på tiden - samtidighetens relativitet - tid og rom henger sammen. Fram til da hadde folk trodd at det eksisterte en slags absolutt tid - en universell klokkefasit.
  • Han utleda masseenergiloven, E = mc2, på enkelt og overbevisende vis som en konsekvens av spesiell relativitet. Denne loven sier at materie er en kolossalt komprimert form for energi, og var på mange måter starten på det som etter hvert ble atombomba.
  • Ved å se for seg en person som faller ned fra et tak, og under fallet ikke vil merke gravitasjon, kom han fram til ekvivalensprinsippet. Han omtalte senere dette som “sin lykkeligste tanke”.
  • Han oppdaga at virkningene av å være i et såkalt kunstig tyngdefelt i et akselerert laboratorium er de samme som virkningene av et permanent tyngdefelt ved jordoverflata.
  • Han oppdaga at tiden går langsommere lengre ned i et tyngdefelt, det kalles den gravitasjonelle tidsforlengelsen.
  • For ganske nøyaktig hundre år siden krona Einsten verket sitt med dengenerelle relativitetsteorien, som regnes som fullføringa av den klassiske fysikken. Vi lar den ligge foreløpig, og kommer tilbake med en artikkel via utelukkende til den i neste uke.

100 prosent Einstein

Einstein trakk, som alle vitenskapfolk, veksler på arbeid andre hadde gjort før ham. Var det bare sånn at Einstein var på rett sted til rett tid, og fikk æren av å løpe sjarmøretappen? Nei, sier astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen.

– Relativitetsteorien og kvantefysikken var de to store revolusjonene i vår forståelse av naturen i det forrige århundret. Kvantefysikken tror jeg ville pressa seg fram og blitt oppdaga på et eller annet vis, uavhengig av enkeltpersoner. Om vi hadde hatt en generell relativitetsteori uten Einstein er jeg langt mer usikker på.

Fysiker Bjørn Hallvard Samset er enig:

– Kvantefysikken ble utvikla av et tyvetalls ledere omkransa av en hærskare av studenter og kolleger. Relativitetsteorien er nesten 100 prosent Einstein.

– Målestokken for hvor god man kan bli

Før vi prøver å komme til bunns i hvorfor Einstein har blitt det ikonet han har blitt kan det være greit å finne ut om fysikerne har samme forhold til geniet som det folk flest har?

Selda Ekiz hadde plakater av Einstein på jenterommet - hun ser på ham som målestokken for hvor god man kan bli i det man holder på med. (Foto: Gunnar Grønlund, NRK)
Selda Ekiz hadde plakater av Einstein på jenterommet - hun ser på ham som målestokken for hvor god man kan bli i det man holder på med. (Foto: Gunnar Grønlund, NRK)

Selda Ekiz, programleder og fysiker, hadde Einstein-plakater på veggene da hun vokste opp.

– Han var symbolet på smarthet og det å være nerd, og jeg digga det. Hos meg har han fortsatt den statusen, han er på en måte målestokken for hvor god man kan bli i det man holder på med.

Kristiansen har opplevd at det har vært noe nesten magisk knytta til Einstein, helt siden han på videregående leste geniets egen populærvitenskapelige fremstilling av relativitetsteorien.

– Han klarte, med utgangspunkt i enkle prinsipper og logikk, å kullkaste hele min intuitive forståelse av tid og rom. For meg har han også blitt stående som et symbol på stahet og tålmodighet.

Samsets forhold til Einstein er noe mer ambivalent. Han sier at Einstein har blitt en slags idealfigur av hvordan en fysiker skal være, og at fysikere gjerne blir møtt av folk utenfor fysikkmiljøet med spørmål som «jasså, du skal bli den nye Einstein?» og «hva ville Einstein ment om dette?».

– Hvis du også legger til alle de forundelige sitatene som tillegges Einstein på nettet, er det ikke rart at man kan få litt antipati mot mytene rundt mannen.

Samset presiserer likevel at man som fysiker også får en mye dypere forståelse av hva mannen faktisk bidro med.

– Det er kort sagt mirakuløst mye. Han evnet å se hele fysikkfeltet med nye øyne, og var sta nok til å presse gjennom sine egne ideer og vise at han hadde rett. Oppsummering: Jeg har uendelig respekt for fysikeren Einstein, og for bidragene han ga til fysikk. Legenden rundt ham derimot? Meh…

Den første vitenskapelige superkjendisen

Øyvind Grøn synes spørsmålet om hvorfor Einstein har fått det ettermælet han har fått, er forholdsvis greit å svare på.

Einstein i 1947, åtte år før sin død. (Foto: Oren Jack Turner)
Einstein i 1947, åtte år før sin død. (Foto: Oren Jack Turner)

– Det er fordi han konstruerte den generelle relativitetsteorien. Det i seg selv var nok til å lage det ikoniske bildet av ham.

Han nevner også datidens mediebilde som en medvirkende faktor, Einstein ble den første vitenskapelige superkjendisen.

Samset tror grunnen til Einsteins status er en kombinasjon av tre ting:

  • Han gjorde faktisk veldig mye, og var veldig smart.
  • Han var eksentrisk nok til å også være interessant personlig.
  • Han var der på en tid da fysikken gjorde enorme fremskritt, slik at det var mye å rapportere om, og massemediene begynte å dekke mye av vesten, slik at det faktisk var noen som kunne rapportere.

Jostein Riiser Kristiansen sier at det først og fremst var fordi Einstein var genial.

– Men også fordi han var uredd og annerledes både i forskning, framtoning og utseende.

Ekiz er, ikke overraskende, enig i at hovedgrunnen til at Einstein har blitt symbolet på smarthet er at han faktisk var utrolig smart, og at han også muligens var på rett sted til rett tid.

– Han så noe veldig få andre klarte å forestille seg på den tida. Han var 25 år da han kom opp med spesiell relativitet – kom igjen, hva gir du meg? Han var helt eksepsjonell, var med på å drive menneskeheten fremover, og hvis ikke det er nok til å bli huska som smart og spesiell så vet ikke jeg.

Hun tror likevel ikke Einstein får beholde posisjonen sin til evig tid.

– En dag kommer det en ny Einstein/Newton/Arkimedes som sikkert blir det nye smarthetsymbolet, og da rykker nok Einstein en plass nedover på lista.

Øyvind Grøn tror ikke noen vil gjøre Einstein rangen stridig med det aller første.

– Jeg tror statusen til Einstein kommer til å holde seg. Det han gjorde i de kreative årene er så formidabelt at det kommer til å stå i tre hundre år eller mer.