I partikkelakseleratoren LHC (Large Hadron Collider) i Cern har forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) vært med å gjenskape Big Bang for å teste en teori om universets tidligste utvikling.

Teorien går ut på at kvarker og gluoner fløt rundt i en plasmasaus i de første mikrosekundene etter Big Bang.

Deretter bandt de seg sammen og dannet de protoner og nøytroner som bygger opp atomkjernene vi har i dag.

For å teste teorien kolliderte forskerne tunge blykjerner. Energien som oppsto ble så høy at kvarker og gluoner oppløste seg. Resultatet ble ørsmå dråper med urstoff.

– Eksperimentet bekrefter modellen om plasmatilstanden etter Big Bang. Forsøket kan forhåpentligvis gi oss svaret på hvordan protoner og nøytroner ble til, og gi oss viktige innsikter i universets tidligste utvikling, sier professor Anna Lipniacka ved UiB.

Hun deltar på Atlas-prosjektet i Cern, som forsøker å løse gåtene rundt universets opprinnelse.

Mulig å kopiere

Professor Joakim Nystrand ved UiB mener at eksperimentet indikerer at det nå er mulig å gjenskape urplasma i kontrollerte former.

– Materien ligner likevel mer på en væske enn plasma, påpeker han.

Nystrand deltar på Alice-prosjektet i Cern, som sto i spissen for blykollisjonene.

Asymmetrisk bevis

Til nå har forskerne kollidert hydrogen med ett proton i kjernen. Når protonene kolliderer i partikkelakseleratoren, eksploderer vanligvis partikler ut i parvise og symmetriske dobbeltskurer (jets).

Da forskerne krasjet bly med 82 protoner og 126 neutroner, oppsto en energiutvikling som var ti ganger høyere enn tidligere observert i en akselerator.

Forskerne så også at den ene partikkelskuren var mye sterkere enn den andre i paret etter kollisjonen.

– Denne asymmetrien tyder på at energien fra den ene partikkelskuren ble absorbert i plasmaen som ble produsert i kollisjonen, sier Nystrand.