Omkring 15 nordmenn er ansatt på CERN og bor i området. Rundt 70 personer fra miljøer ved UiB og UiO utfører sin forskning ved CERN. Dette inkluderer tekniske studenter, masterstudenter, stipendiater og forskere.
Professor Farid Ould-Saada (UiO) er prosjektleder for norsk forskning ved ATLAS-detektoren.
Professor Dieter Rörich (UiB) er prosjektleder for norsk forskning ved ALICE-detektoren.
Professor Steinar Stapnes (UiO) er i en sentral stilling ved CERN, som nestleder for ATLAS-detektoren.
Den første delen av ATLAS, verdens største partikkeldetektor, ble installert i 2003. Siden da er mange detektorelementer blitt firt ned den 100 meter lange sjakten til detektoren.
Med dette siste elementet, “the small wheel”, er puslespillet ferdig.
ATLAS-detektoren i CERN
ATLAS er 46 meter lang, 25 meter i diameter, veier 7000 tonn og består av 100 millioner sensorer som skal registrere partikler som oppstår i proton-proton-kollisjonene i CERNs Large Hadron Collider (LHC).
Professor Steinar Stapnes er nestleder for ATLAS-eksperimentet, som involverer over 2000 forskere og ingeniører fra 167 institusjoner i 37 land.
Norske bidrag
- Forskningsgrupper i Bergen og Oslo har bidratt til konstruksjonen av ATLAS med avanserte silisiumstripemoduler som er montert i den krevende innerste delen av detektoren, nær punktet der partiklene skal kollidere.
- Dessuten har SB-verksted i Drammen, med støtte fra forskere ved NTNU, levert kryogeniske tanker, kan Stapnes fortelle.
- Det gir en spesiell følelse å se at alle delene nå er på plass, legger han til.
- Dette er en spennende dag for oss, supplerer Marzio Nessi, teknisk koordinator for ATLAS.
- Når avslutningsfasen er nådd for installasjonen, kan vi fokusere mot den fysikken som skal utforskes.
Med fem cm klaring
Muonspektrometeret som nå er kommet på plass, omtales som the small wheel.
Annonse
Det er lite sammenlignet med resten av ATLAS-detektoren, men måler 9,3 meter i diameter og veier 100 tonn, inkludert massive skjermingselementer.
Det er to slike “små hjul”, og de er dekket av følsomme detektorer som skal identifisere og måle momentet på partikler som vil skapes i LHC-kollisjonene.
Hele muonspektrometeret inneholder et areal tilsvarende tre fotballbaner og 1,2 millioner uavhengige elektroniske kanaler.
Når partikler passerer gjennom et magnetisk felt produsert av superledende magneter, vil denne detektoren kunne spore dem nøyaktig, innenfor tykkelsen av et hårstrå.
- En av de store utfordringene er å senke the small wheel langsomt ned gjennom sjakten, med bare fem cm klaring til sidene, og å plassere detektoren på rett sted i forhold til de detektorene som allerede er plassert der nede, innenfor en millimeters presisjon, forklarer Ariella Cattai, leder for “small wheel”-teamet.
Snart oppstart
ATLAS-samarbeidet fokuserer nå mot oppstarten av LHC til sommeren.
Eksperimenter ved LHC vil bringe fysikere en langt skritt videre i prosessen som startet med Newtons beskrivelse av tyngdekraften.
Siden tyngdekraften virker på masse omgir oss på alle kanter hele tiden. Likevel har vitenskapen så langt ikke funnet svar på hvorfor partikler har masse.
Eksperimenter som ATLAS kan gi svaret. LHC-eksperimenetene vil også utforske den mystiske mørke materien slik den så ut umiddelbart etter universets opprinnelse, og lete etter flere dimensjoner i rom og tid.