Arkitekter vil elske dem. Allergikere vil få det lettere. En akustisk overraskelse er under oppseiling: Lyddempende plater uten allergi- og astmafremkallende fibrer, som også kan brukes som estetiske innredningselementer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Metallplatene er bare en halv millimeter tykke og trenger et bakrom på noen millimeter for å dempe etterklang fra talelyd, forteller Ole-Christian Drage (t.v.) og Bjørn Andre Fløtré."
De fleste lyddempende plater er laget av porøse materialer. Firmaet DeAmp gjør det stikk motsatte og demper lyd med harde materialer som metall, plast, glass og pleksiglass.
Hemmeligheten ligger i noen hårfine mikrospalter frest med laser tvers gjennom platene, og i avstanden mellom disse spaltene. Metallplatene er under en millimeter tykke og er beregnet for bruk innendørs, i tak eller på vegg.
Bak platene må det være noen centimeter hulrom for å få dempet etterklangen for bass og mellomtoner, det som tilsvarer normalt stemmeleie.
Kreative bruksmåter
Vanlige perforerte lyddempende plater, såkalte hullabsorbenter, består av ti til 30 prosent hull. De nye, harde platene har under én prosent hull.
- Derfor ser de ut som en hel flate og kan brukes på kreative måter, for eksempel som skilt. Eller som en del av et kunstverk, da de i stor grad også kan formes, sier produktutvikler Bjørn André Fløtre i DeAmp.
- Platene kan gjerne ha en bølgeform bare bakrommet har samme form. Da blir de enda mer effektive siden taket får en større flate å absorbere med. Den lyddempende effekten oppstår fordi lydbølger treffer platen og får luften i spaltene til å svinge.
- Dermed tapes energi fordi det oppstår friksjon mellom luften og spalteveggen. Friksjonen tapper lyden for energi og absorberer energien som varme.
Bra for helsa
Fiberstøv fra lyddempende materialer er plagsomt for folk med luftveisplager. I Helsetilsynets normer for inneluftkvalitet står det «Eksakte nivåer for helseeffekter kan ikke angis, men frie fibrer i inneluft bør ikke forekomme.»
I skole- og kontormiljøer finnes likevel ofte akustisk dempende materiale som gradvis kan avgi fibrer. Helsegevinsten med lyddempende, fiberfrie plater kan dermed være stor. Platene er også svært enkle å gjøre rene. De tåler både vasking og spyling.
"Platene har gjennomgående, laserskårede mikrospalter på 0,2 millimeter. Spaltene skjæres med en avstand som gir en perforering på under én prosent av platen"
Produktideen har sitt utspring fra akustikkmiljøet ved NTNU og Sintef. Lyddemping ved bruk av mikroperforering med hull er velkjent, men professor emeritus Tor Erik Vigran har gjennom mange år videreutviklet teknologien. Han har jobbet fram et beregningsprogram for lydabsorbenter, og laget en spesialversjon av det dataprogrammet de nye platene lages etter.
Vigran og Odd Kr. Ø. Pettersen, NTNU-professor og forskningssjef ved Sintef IKT, startet arbeidet gjennom et studentprosjektarbeid høsten 2003. Resultatet var såpass lovende at Bjørn André Fløtre og de to andre NTNU-sivilingeniørene Pål Ove Henden og Ole-Christian Drage tente på ideen og dannet firmaet DeAmp, som har søkt patent på teknologien og vil kommersialisere kunnskapen.
Satser offentlig
For tida prøver firmaet å finne partnere som kan produsere platene i storskala til en rimelig pris. Flere industribedrifter i Europa er aktuelle, blant annet i Tyskland, Italia og Slovakia. En prototyp vil foreligge til høsten, og neste vår skal platene helst være på markedet.
Foreløpig har DeAmp konsentrert seg om å utvikle platene i materialene aluminium og stål. Firmaet satser i første rekke på å selge sine produkter til offentlige rom.
- Restauranter, møterom, kontorer og hoteller, steder som har spesielle krav til finish og utsmykning, er aktuelle målgrupper for oss, sier Fløtre.
- I framtida kan kanskje plater i plastmateriale være interessant i operasjonsstuer eller i næringsmiddelindustrien hvor kravene til hygiene er svært høye. Flere typer plast er godkjente for medisinsk bruk fordi de tåler sterilisering.
