25. november 1915 ble det prøyssiske vitenskapsakademiet presentert for ti ligninger.

Ingen visste på det tidspunktet at ligningene, som var kjernen i relativitetsteorien, ville revolusjonere vitenskapens verdensbilde.

Det var heller ikke mange som kjente til Albert Einstein, som sto bak ligningene.

Men det skulle endre seg. Albert Einsteins ansikt ble på kort tid kjent av alle, og den dag i dag er han synonym med genialitet, og en av de få vitenskapsmennene alle vet hvordan ser ut.

Men hvordan ble han så berømt? Var det fordi relativitetsteorien var så banebrytende?

Ja, sier Helge Kragh, som er professor emeritus og vitenskapshistoriker ved Københavns Universitet, samt forfatter av boken «Einsteins Univers». Men tiden og stedet for gjennombruddet – Europa like etter første verdenskrig – hadde like stor betydning, mener Kragh.

– Einstein ble berømt over natten. I 1919 var det en solformørkelse som gjorde det mulig å etterprøve en av relativitetsteoriens spådommer. Den viste seg å holde stikk – og viste at Newton dermed hadde tatt feil. Like etter ble Einstein en sensasjon på forsiden av engelske The Times, og fra da av var han berømt, forteller Kragh.

I løpet av det neste tiåret ble Albert Einstein mer og mer kjent. Ikke minst fordi han ofte var å finne i blader og aviser. Ofte var han på forsiden, til og med også i danske aviser. Albert Einstein hadde blitt kjendis.

– Einstein ble markedsført, men ikke strategisk og ikke i moderne forstand. Men han var populær i tabloidpressen. Han var et geni, men også en ung mann som tok seg godt ut, forteller Kragh.

Samtidig hadde Einstein et noe sammensatt privatliv og var en person som ikke blindt fulgte normene. Han hadde vært gift med en fem år eldre kvinne, og senere med grandkusinen sin. Samtidig tok han offentlig stilling til politiske spørsmål, ofte med kontroversielle holdninger.

– Einstein var statsløs i fem år og hadde ikke noe pass, og det passet ham fint. Han hatet stater, uansett om de var tyske, jødiske eller noe annet. Han mente de innskrenket individets frihet. Han ville ha foretrukket å være statsløs, men det var av praktiske grunner ikke mulig. Han var ekstremt uavhengig og satte individualismen veldig høyt, også høyere enn tilhørigheten til familien, sier Kragh.

Europeerne søkte nye sannheter

Da Einstein slo igjennom, forsøkte Europa å komme seg på beina etter første verdenskrig.

– Første verdenskrig var et voldsomt traume. Før krigen hadde Europa vært det ledende kontinentet. Europeerne tok over kolonier, presenterte ny vitenskap og hadde de beste universitetene, forteller Claus Bundgård Christensen, som er førsteamanuensis i historie ved Roskilde Universitet, med mellomkrigstidens Europa som et av sine felt.

Det tilbakeslaget krigen brakte med seg, var enormt. Det gamle verdensbildet smuldret opp, og tilliten til tidligere tiders sannheter hadde fått en knekk.

– Nesten ingen hadde spådd hva krigen ville føre med seg av død og destruksjon. Det ble satt spørsmålstegn ved mange ting, også oppfinnelser og vitenskap. Blant annet lå oppfinnelser som giftgass og maskingevær til grunn for at så utrolig mange mennesker døde, forteller Christensen.

Mellomkrigsårene var derfor preget av rotløshet og en lengsel etter noe nytt.

– Det var behov for en ny måte å organisere seg på og noe nytt å tro på. Det ga seg uttrykk i kunst og i mote, og det skjedde også politisk. Mange søkte etter hvert svar i det nasjonalsosialistiske partiet Adolf Hitler sto i spissen av, forklarer Christensen.

Nye tider og nye tanker

Denne oppfatningen av at den gamle verden hadde spilt fallitt, var en av de grunnene til at Einstein ble så populær, mener Helge Kragh.

– Man hadde behov for nye sannheter. Einsteins arbeid ble symbolet på bruddet med fortiden, og sannheter som tidligere hadde vært innlysende. Med relativitetsteorien snudde han opp-ned på det verdensbildet Newtons lover var et uttrykk for, forteller Kragh.

Grunnlaget for relativitetsteorien er at lyshastigheten er konstant, og denne erkjennelsen har betydd en skjerping av oppfatningen av sammenhenger mellom årsak og virkning. Siden ingenting kan bevege seg raskere enn lyset, kan ikke en årsak ett sted øyeblikkelig medføre en virkning et annet sted.

Et annet viktig poeng er at Einstein viste at ikke alle tyskere var nådeløse krigere. Som vitenskapsmann viste han også at forskning kunne være noe annet enn en utvikling av bomber og giftgass.

– Einsteins forskning kunne ikke brukes til noe militært, men var mer av naturfilosofisk art. Den handlet om noen mer grunnleggende ting som lys, rom, tid og energi. Det var fredsommelig, og det likte folk. Han viste også at en vitenskapsmann ikke bare var militærets forlengede arm. Han hadde tatt avstand – også offentlig – fra krigens Tyskland, sier Kragh.

Alene om teorien

Albert Einstein var ikke så opptatt av alt oppstyret rundt seg. Han et ganske beskjedent menneske, forteller Kragh. Han mente selv at han ikke var noe geni.

– Han sa flere at relativitetsteorien var basert på andres arbeid. Han mente selv at han bare hadde forbedret andre teorier, forteller Kragh.

Men alle kunne se at han hadde fått øye på sammenhenger ingen andre hadde sett. Han var også en sliter, men det var det jo mange som var, mener Kragh. Det var ikke det som skilte ham fra andre.

– Relativitetsteorien var Einsteins alene. Det var ikke slik at det var andre som var på sporet av det samme, og at det bare var han som var først ute, sier Kragh.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.