Det sier professor Dieter Röhrich ved Fysisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Hver uke blir det samme spørsmålet stilt i media: Har Irak masseødeleggelsesvåpen? Spørsmålet som aldri stilles er hva masseødeleggelsesvåpen faktisk er.

- Ifølge mine kollegaer i USA er ikke Bush interessert i å høre på noen fysikeres mening i denne saken. Det er ingen som tror at Irak kan være i besittelse av den type våpen som Bush leter etter, sier Röhrich.

I forrige uke holdt Röhrich et foredrag med tittelen «Myter og fakta om fysikk i krig». Et stappfullt auditorium fulgte Röhrichs oppklarende foredrag om masseødeleggelsesvåpen. Temaet ble også belyst under fagkritisk festival.

- Jeg vil ikke virke kynisk på dette, men jeg sier det jeg vet. Definisjonen på masseødeleggelsesvåpen er å kunne drepe svært mange mennesker innen svært kort tid fra en viss avstand, altså uten at man angriper eller dreper sin egen befolkning. Terroristene bak 11. september drepte også mange mennesker innen kort tid, sier Röhrichs og fortsetter:

- Masseødeleggelsesvåpen må altså kunne drepe atskillig flere mennesker enn som så. Vi snakker om kanskje 10 000- 100 000 innen minutter eller få timer. Avstanden fra utskytelsesstedet til mål må være på minst 500 kilometer.

Kjernefysiske våpen: Fisjon og Fusjon

Det er, ifølge Röhrich, bare kjernefysiske våpen som går inn under definisjonen på masseødeleggelse (mass destruction). Det vil si våpen hvor sprengvirkningen oppnås ved frigjøring av kjerneenergi, enten fisjon eller fusjon, eller ulike kombinasjoner av disse.

- Den andre type våpen skaper massesammenbrudd (mass disruption), og må ikke forveksles med masseødeleggelse. Dette er våpen som skaper panikk, og får store medisinske og økonomiske konsekvenser, men som ikke har til hensikt å drepe flest mulig mennesker. Da snakker vi om kjemiske, radiologiske og biologiske våpen. Også disse dreper, men langt fra i samme størrelsesorden som kjernefysiske våpen.

- Hvem som helst kan kaste biologiske og kjemiske stoffer fra fly eller helle det i drikkevann. Hvem som helst kan også kapre et fly og krasje det, som vi har sett. Dette er terror, og må ikke forveksles med masseødeleggelse, som kun er mulig med kjerneeksplosjon, sier Röhrich.

Ingen kjellerproduksjon

Har man først fremstilt en atombombe er resten «enkelt», ifølge Röhrich. En atombombe er svært liten, gjerne bare 1 x 1 meter, og den er enkel å oppbevare forsvarlig. Selve overleveringen fra et punkt hvor den produseres til et annet punkt hvor den avfyres og videre til ødeleggelse, er også «enkel».

- Det er selve fremstillingen av våpenet som er svært komplisert, og som krever atskillig ekspertise - og veldig mye penger. Irak har ingen av delene. Fremstilling av slike våpen må foregå i store produksjonshaller, som man rett og slett ikke kan skjule. Dette er ikke en type produksjon du kan gjemme i kjelleren.

I motsetning til kjernefysiske våpen, er kjemiske våpen enkle å lage, ifølge Röhrich.

- Hvem som helst kan gjøre det. Alle små kjemiske og farmaseutiske bedrifter har det som skal til for å lage ett tonn i løpet av en uke. Her er derimot oppbevaringen veldig komplisert - og overleveringen er svært vanskelig. Det er nesten umulig å lage en sky av kjemiske våpen som kan drepe like mange som atomvåpen.

- Kanskje Irak har noe «leftovers» fra ti år tilbake. Kanskje har de lagret noen tonn nervegass i ørkenen et sted, men det gjør dem ikke farligere enn mange andre stater. Naboen deres, Syria, har sannsynligvis mange ganger flere kjemiske våpen enn Irak, sier Röhrich.

For at disse skal fungere som masseødeleggelsesvåpen, trengs det i følge professoren, et fullt high-tech missilprogram som representerer det siste og beste på området - i tillegg til svært kostbart spesialutstyr og ekspertise.

- For USA er nok ikke dette umulig. Irak derimot, som er overvåket dag og natt, har ikke mulighet til å produsere, og langt mindre teste og utplassere dette uten at det blir registrert.

Terror, ikke masseødeleggelse

Röhrich avviser at man kan bære med seg radiologiske bomber i en koffert.

- Men du kan frakte slike bomber i en stor beholder i en bil for eksempel. Virkningen av disse vil uansett være liten - på linje med terroraksjoner. Og som vi allerede vet, man trenger ikke engang bomber for å skape terror, sier Röhrich, og fortsetter:

- Kanskje har Irak noe kjemikalier som kan brukes som våpen, men det er irrelevant, og kan ikke rettferdiggjøre det Bush nå er i ferd med å gjøre. Når vi teller hvor mange stater som faktisk har masseødeleggelsesvåpen, kommer vi opp i et svært høyt tall. Det er dette som virkelig er farlig.

- Hvor mange?

- USA og Russland har mellom 3 000 - 10 000 stridshoder hver. England har omtrent 300, Frankrike har 426. Kina har 270 - 400, India har 50 - 100, og Pakistan har 20 - 40. Israel er ikke erklært atommakt, men har antakelig 50 - 100 stridshoder. Potensielle atommakter innen ett - to år er for eksempel Sverige, Japan, Tyskland, Italia, Sveits, Argentina, Brasil, Sør-Afrika, Nord-Korea og Sør-Korea. Innen to - fem år kan Iran pluss ca. 40 andre nasjoner være i besittelse av kjernefysiske våpen. Irak er ikke blant disse, sier Dieter Röhrich.