Ikke slik! Hvor dum går det an å bli? Periodesystemet på side 2 og 3, liksom. (Foto: Eivind Torgersen)
Ikke slik! Hvor dum går det an å bli? Periodesystemet på side 2 og 3, liksom. (Foto: Eivind Torgersen)

Periodesystemet på side 2 og 3? Hallo!

JEG BARE ELSKER FORSKNING: De tenker nå på alt, disse forskerne. Også hvor i lærebøkene det er lurest å plassere det periodiske system.

Published

Jeg slutter aldri å bli imponert over alle detaljene forskere tenker over før de setter i gang eksperimenter eller når de tolker resultatene etterpå.

Noe av det morsomste ved å lese kompliserte vitenskapelige artikler, er det utrolige detaljnivået i alle forbehold og forholdsregler forskerne tar underveis. Alt for å sørge for at det etterpå ikke skal være tvil om hva forsøkene virkelig viser.

Et lite eksempel er de som sjekket hvordan klegg oppførte seg på henholdsvis hester og sebraer. For sikkerhets skyld testet de også hva som skjedde med hester med sebrakostyme.

Periodesystemet må være med

Nylig intervjuet jeg Karoline Fægri og Svein Tveit ved Skolelaboratoriet i kjemi ved Universitetet i Oslo. Temaet var bruken av periodesystemet i skolen og i norske lærebøker.

Det var ingen tvil om at systemet hører hjemme i naturfagbøkene. De to diskuterte litt om det burde være foran og bak i boka.

For å vise at jeg var med, slengte jeg ut at det må jo være aller først.

Periodesystemet burde være det første ungdomsskoleelevene ser når de nysgjerrige, undrende og fulle av forventninger åpner boka for første gang, tenkte jeg.

Jeg så selvfølgelig for meg side 2 og 3.

Så dum er jeg.

Bokbind Eivind! Bokbind!

– Men ikke rett på innsiden av permen, for da forsvinner deler av det når elevene tar på bokbind, påpekte Fægri.

Og det hadde jo ikke jeg tenkt på.

Periodesystemet blir litt snaut hvis gråpapiret dekker både alkalimetallene og jordalkalimetallene til venstre, lantanoidene og actinoidene helt nederst og skjuler hydrogen og helium helt i toppen.

Det ville blitt ubrukelig.

Det er bra jeg ikke skriver lærebok. Og sikkert en grunn til at jeg ikke jobber ved Universitetet.

Jeg bare elsker forskning

Vitenskapen har gitt oss svar på noen av livets store spørsmål. Takket være forskningen lever vi lenger, kommuniserer over enorme avstander, reiser ut i rommet og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.

Men forskningen er også gøy, rar, sprø, teit og morsom. På vår jakt etter de viktige forskningssakene gjennom tidsskrifter, pressemeldinger og tips snubler vi over mye rart.

Vi skriver kanskje en liten nyhet om det, eller dykker dypt ned i stoffet med kritiske journalistbriller. Men noen ganger har vi bare lyst til å vise frem hvor utrolig rar, spennende og fjollete forskningen kan være. Fordi vi bare elsker forskning.

Her finner du alle sammen: Jeg bare elsker forskning.