Ny studie bekrefter rådende teori om hvorfor sebraen har utviklet de karakteristiske stripene. (Foto: Colourbox)
Ny studie bekrefter rådende teori om hvorfor sebraen har utviklet de karakteristiske stripene. (Foto: Colourbox)

Blodtørstige klegger ser ikke bra når de prøver å lande på en sebra

Forskere tror de er nærmere å kunne slå fast hva som er svaret på det store stripespørsmålet.

Publisert

Sebraen er en klassiker i sene nachspiel-diskusjoner og i samtaler over storfamiliens søndagsmiddag.

Har de hvite striper på svart bakgrunn eller svarte striper på hvit bakgrunn?

Svaret på det spørsmålet er litt avhengig av om du legger mest vekt på selve pelsen eller på huden under. Som nettsiden Howstuffworks skriver, er det ulike meninger.

Her skal vi heller gå inn i diskusjonen rundt det enda mer grunnleggende spørsmålet:

Hvorfor har sebraen striper i det hele tatt?

Mange teorier

Helt siden 1800-tallet har forskere prøvd å finne svaret. Både kamuflasje og varmeregulering har vært foreslått. At stripene forvirrer jaktende rovdyr, er en annen forklaring.

Men de siste årene har en annen teori vunnet fram. Sebraen har striper for å beskytte seg mot plagsomme og blodsugende insekter.

En fersk studie støtter opp under denne teorien og gir samtidig et smekk til andre forklaringer.

Professor Tim Caro observerer sebraens oppførsel under kleggeangrep. (Foto: School of Biological Sciences, University of Bristol)
Professor Tim Caro observerer sebraens oppførsel under kleggeangrep. (Foto: School of Biological Sciences, University of Bristol)

Sebra eller hest til middag?

Forskerne slapp løs gråklegg (Tabanus bromius) og regnklegg (Haematopota pluvialis) i innhegninger med sebraer.

De noterte seg hvordan kleggene oppførte seg på og rundt de stripete medlemmene av hestefamilien. Kleggene ble dessuten fanget på film.

Som en kontrollgruppe fikk kleggene også prøve seg på vanlige, ensfargede hester. Og på hester med sebraforkledning – en kappe med svarte og hvite striper.

Forskere studerer hvordan kleggen oppfører seg på en liksomsebra. (Foto: School of Biological Sciences, University of Bristol)
Forskere studerer hvordan kleggen oppfører seg på en liksomsebra. (Foto: School of Biological Sciences, University of Bristol)

Alt ble nøye kartlagt. Insektenes bevegelser i lufta, hvor de landet, hvor lenge de ble værende og når de eventuelt viste «biteoppførsel». Det siste kjennetegnes ved at kleggen senker hodet, løfter baken og gjør seg klar til å ta en kjøttbit.

Ikke egnet for landing

Overvåkningen kan tyde på at sebraryggen er en lite egnet landingsplass.

– Det ser ut som kleggene enten bare flyr over sebrastripene eller krasjer i dem, men dette skjedde ikke med hester, sier professor Tim Caro ved University of Bristol.

– Dermed ble det langt færre vellykkede landinger på sebraer sammenlignet med hester, sier Caro i en pressemelding.

Forskerkollegaen Martin How tror den reduserte evne til å lande på sebrapelsen kan skyldes at stripene forstyrrer kleggens synssystem idet de nærmer seg.

– Stripene kan kanskje blende fluene på en eller annen måte, sier How.

Resultatet var i hvert fall at kleggene ikke klarte å senke farten i riktig tempo for å få til en perfekt landing. Da velger de heller å finne det livsviktige måltidet sitt på en hest eller et annet mønsterløs dyr.

Referanse:

Tim Caro, Martin How mfl: Benefits of zebra stripes: Behaviour of tabanid flies around zebras and horses. PLOS One, februar 2019, doi: 10.1371/journal.pone.0210831.