Jacobsen ble nylig utnevnt som leder av CERNs finanskomite.

Alle de 20 medlemslandene i CERN har to representanter i organisasjonens råd. I dag er det Jacobsen, spesialrådgiver i Forskningsrådet, og Eivind Osnes, professor ved Fysisk institutt i Oslo, som representerer Norge i dette «styret».

De to er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og Jacobsen har vært delegat til rådet siden 2008.

Finanskomiteen

– CERN er organisert på en måte som er vanlig for store forskningsorganisasjoner, forteller Jacobsen. Under CERNs styre er det to store rådgivende komiteer. Den ene er vitenskapskomiteen og den andre er finanskomiteen.

CERNs finanskomité gir råd om alt av økonomisk karakter i organisasjonen, fra budsjett, store kontrakter og langtidsplanlegging til de CERN-ansattes pensjonskasse. Det siste er ikke minst viktig, kan Jacobsen fortelle:

– Med over 2000 ansatte er lønns- og pensjonsspørsmål ingen liten jobb.

Jacobsen har i dag et godt overblikk over Norges CERN-aktivitet. Den nyutnevnte lederen for organisasjonens finanskomite kan derfor orientere både om CERN og Norges aktiviteter i eksperimentene på grensen mellom Sveits og Frankrike.

Partikkelfysikk

CERN er verdens største forskningssenter innen partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi. Mest kjent er senteret i dag for den enorme partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC).

LHC er en 27 kilometer lang sirkelformet tunnel 100 meter under bakken. Da LHC ble tatt i bruk i 2008, ble den koblet sammen i et nettverk av til sammen seks akseleratorer.

I samarbeid kan disse bringe partikler opp i nær lysets hastighet. Seks ulike store eksperimenter - ATLAS, ALICE, CMS, LHCb, LHCf og TOTEM - er plassert langs LHC.

Forskerne som er tilknyttet CERN kan se tilbake på en rad gjennombrudd.

Også året 2010 har gitt fysikerne en mengde spennende resultater. Nå sist da det lyktes dem å isolere atomer av anti-hydrogen.

Mest spenning knytter det seg kanskje til jakten på Higgs-bosonet. Denne så langt hypotetiske partikkelen er ifølge fysikkens standardmodell for elementærpartikler, det som gir andre partikler i universet en masse.

Uten Higgs-bosonet er alle andre partikler masseløse. Derfor må Higgs i teorien finnes.

ATLAS og ALICE

Norge har satset spesielt på to av de store eksperimentene ved CERN – ATLAS og ALICE.

ATLAS er best kjent som nettopp jakten på Higgs-bosonet. Det noe mindre ALICE-eksperimentet dreier seg blant annet om å gjenskape hendelser i det aller første sekundet etter Big Bang.

CERN har i dag 20 medlemsland og 2 250 fast ansatte. I tillegg er om lag 8 000 forskere og ingeniører fra 500 universiteter og 80 nasjoner knyttet til virksomheten ved CERN på ulike måter.

Norge ikke liten

Norge er ikke noen liten nasjon i CERN-sammenheng.

Norge vil i 2011 betale ca. 2,6 prosent av CERN sitt totalbudsjett. Dette er omtrent det samme som Sverige og vesentlig mer enn for eksempel Finland og Danmark. I 2010 har Norge finansiert CERN med omtrent 180 millioner kroner.

– Norges relativt høye andel har sammenheng med en nokså komplisert beregningsmodell, som tar utgangspunkt i deltagerlandenes BNP, forklarer Jacobsen.

Norges egen CERN-relaterte forskning er spredt på flere aktiviteter. Forskningsrådet har i 2010 brukt 21 millioner kroner på CERN-forskning gjennom forskningsprogrammet KJERNPAR (kjerne- og partikkelforskning).

Forskningsrådet finansierer også CERN-forskning gjennom blant annet Fri prosjektstøtte (FRIPRO).

UiO og UiB

- Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er de to største aktørene på CERN-forskning i Norge. I dag er det en slags «arbeidsdeling» mellom disse miljøene og Forskningsrådet, der UiO og UiB finansierer en stor del av doktorgradstudentene og Forskningsrådet finansierer de fleste postdoktorene.

Hva universitetene og andre norske miljøer bruker av midler på CERN-relatert forskning er vanskelig å anslå, mener Jacobsen. Men den samlede finansieringen av CERN-forskningen vår er nokså liten sett i forhold til medlemskontingenten vi betaler, iallfall om vi sammenligner oss med en del andre land.

– Men jeg vil få legge til at vi har vært flinke til å få mye ut av den forskningen vi driver. Norsk CERN-forskning holder høy kvalitet. Dette ble senest bekreftet i evalueringen av grunnleggende forskning innen fysikkfagene, som ble gjennomført i 2009.

– Samtidig er det ingen grunn til å stikke under en stol at Norge kunne ha fått enda mer ut av CERN-medlemskapet, mener den kommende lederen av CERNs finanskomite.

– Fysikk-evalueringen påpekte at ett viktig skritt for å få til det, er å styrke antallet faste stillinger. Det vil i praksis si flere professorater ved de universitetene som driver CERN-relatert forskning.

Datainfrastruktur

CERN er også kjent som forskningssenteret der World Wide Web begynte som et prosjekt i 1989. Prosjektet skulle gjøre det lettere å dele informasjon mellom forskere, men ble til noe veldig mye større.

Fortsatt er mye av aktiviteten ved CERN knyttet til databehandling. Nå dreier mye seg om e-Vitenskap og utvikling av såkalt grid-databehandling, det vil si prosjekter som gjør det mulig for forskere å dele svært store mengder databehandlingsressurser i et nettverk av superdatamaskiner. Slik kapasitet er en forutsetning for mange av CERNs eksperimenter.

– Dette er et felt hvor norske forskere er tungt inne, forteller Jacobsen.

– I Norden har vi nemlig fått til noe spesielt. Eksperimentene ved LHC skaper som kjent enorme mengder med mulig interessante data. Disse dataene må analyseres.

– For å gjøre det, fordeles dataene til 11 ulike såkalte Tier 1-datasentre i Europa, Asia og Nord-Amerika, og derfra til superdatamaskiner ved over 150 ulike akademiske institusjoner.

– I Norden var ingen miljøer store nok til alene å bli et slikt Tier 1-senter. Men fordi vi her i Norden har samlet kreftene, er det lyktes å etablere nettopp et slikt senter som samkjøres fra København.

Godt nordisk samarbeid

– I CERN har de nordiske landene i det hele tatt et veldig godt samarbeid, forteller Jacobsen.

– Vi har også ganske mye vi skulle ha sagt. Sammen står vi for nesten 10 prosent av CERNs budsjett, men vel så viktig er det at de nordiske landene har i alt åtte av 40 representanter i CERN sitt råd.

– Det gir oss en posisjon som vi blant annet forsøker å utnytte gjennom å utveksle informasjon og synspunkter under uformelle nordiske møter, som vi avholder før større CERN-møter. Slik får vi til mye, røper Jacobsen.

Økonomiske problemer

CERN og forskningsaktivitetene tilknyttet organisasjonen slipper ikke unna Europas økonomiske problemer.

– Så langt har vi kuttet budsjettene våre med 2,5 prosent, forteller Jacobsen. Det er klart at deler av forskningen ved CERN vil bli skadelidende når planlagte aktiviteter må «bremses». Vi har forsøkt å skjerme aktiviteter knyttet til LHC, men også her kan framdriften bli redusert.

LHC vil stenge i store deler av 2012. Og når LHC stenger, så gjør man like gjerne det samme med de mindre akseleratorene. Men dette var planlagt allerede før man ble klar over omfanget av de økonomiske problemene flere europeiske land sliter med.

– Nå er det den økonomiske krisen i flere av medlemslandene som påvirker oss. Men ser vi lenger framover, så tror jeg de økte pensjonsutgiftene til et stort antall aldrende CERN-medarbeidere vil bli en kanskje vel så stor utfordring, sier Jacobsen.

Lenker: Forskningsrådets programmet Fri prosjektstøtte (FRIPRO)