Cerebral parese (CP) er en samlebetegnelse på en rekke forstyrrelser av muskelkontrollen som skyldes en varig engangsskade på hjernen som har funnet sted før hjernen var fullt utviklet, det vil si under svangerskapet, i forbindelse med fødsel eller den første tiden etter fødselen.
De motoriske vanskene kan også være ledsaget av andre nevrologiske funksjonsforstyrrelser.
CP er den vanligste fysiske funksjonshemming hos barn, og forekommer blant ca to barn per tusen.
Kilder: Wikipedia.no, professor Dag Moster
Risikoen for å få barn med cerebral parese øker med 40 prosent dersom du føder to uker over termin.
– Det er likevel svært få tilfeller det er snakk om, så det er ingen grunn til engstelse, påpeker forsker ved Universitetet i Bergen, Dag Moster.
Flest barn fødes i uke 40, etter et ni måneder langt svangerskap. Da er sjansen for å få barn med CP én per tusen. Dersom barnet fødes to uker på overtid øker sjansen for CP til 1,4 per tusen nyfødte.
Følger U-kurve
Ved hjelp av Medisinsk fødselsregister har Moster studert nærmere 1,7 millioner barn i Norge født mellom 1967 og 2001. Dette inkluderte alle barn født til termin, altså mellom uke 37 og 41, samt alle barn født etter termin i uke 42 til 44.
Fra før er det kjent at barn født tidligere enn uke 37 har økt risiko for CP. Nå viser det seg det er forbundet med høyere risiko for CP også dersom man føder etter uke 37.
Føder man to uker før uke 40 øker risikoen med 30 prosent. Tre uker for tidligere enn termin gir en økt risiko på 90 prosent sammenliknet med barn som blir født i uke 40.
– Med den nye studien ser vi dermed at CP risikoen følger en U-kurve. Risikoen øker både før og etter 40 uker, sier Moster.
Ingen nye tiltak
Dag Moster er overlege ved Nyfødtavdelingen på Haukeland universitetssykehus og forsker ved Universitetet i Bergen. (Foto: Leif-Arne Markussen)
Selv om risikoen øker med både økende og avtagende svangerskapsalder fra uke 40, vil ikke Moster anbefale noen kliniske endringer. Grunnen til det er at man ikke kjenner til de biologiske mekanismene som ligger bak disse funnene.
Det finnes likevel to mulige teorier om sammenhengen mellom svangerskapslengde og CP. Den ene er at hjernen er mer sårbar jo lenger barnet er født fra 40 uker. Dersom dette hadde vært riktig burde man tilstrebe flest mulig fødsler nær uke 40.
En annen mulighet er at barn som er predisponert for CP i større grad fødes utenfor uke 40 i svarngerskapet, sammenliknet med barn som ikke utvikler CP. De har muligens en forstyrrelse i den normale reguleringen av når fødselen skjer.
– Er dette riktig, vil det ikke ha noen betydning om man prøver å påvirke fødselstidspunktet, ifølge Moster.
– Vi viser i samme studie at barn med medfødte misdannelser har en tilsvarende U-formet kurve med svangerskapsalder, noe som kan gi støtte til den siste forklaringsmodellen, sier Moster.
Inntil de biologiske årsaksfaktorene er bedre kartlagt bør man være forsiktig med å bruke studien som argument for påvirkning av fødselstidspunkt, mener Moster.
