Den hårløse sosiologen Per Solvang spurte kjæresten om hvorfor hun var tiltrukket av ham. Svaret fikk ham til å utforske spenningsfeltet funksjonshemming, romantikk og fetisjisme. Forfatteren av boken «Annerledes» var en av innlederne på seminaret «Avvik som styrke» som ble arrangert i Bergen.
- Kjæresten min syntes faktisk det hadde vært vanskelig om jeg hadde fått håret tilbake! Mens funksjonshemming av mange blir ansett som en hindring i kjærlighetslivet, hadde jeg en kjæreste som nærmest antydet at hun ikke ville jeg skulle bli frisk. Betydde det at jeg var kjæreste med en fetisjist?
Profesor Per Solvang ved Universitetet i Bergen (UiB) ville undersøke hvordan vår forståelse av funksjonshemming som en kroppslig defekt utfordres når det er akkurat dette som blir gjenstand for attraksjon og begjær.
Han valgte å studere det tydeligste eksempelet på en fetisjering av funksjonshemming, nemlig «amputasjonsbeundring». Han har systematisk gjennomsøkt «ampulove-sider» på internett og gått i dialog med menn som ønsker partnere med amputasjon. Spørsmålet er om dette er en sykelig interesse som undertrykker og objektiviserer de amputerte, eller om det representerer en frigjøring fra trange estetiske normer og bidrar til at de amputerte får en positiv opplevelse av sin annerledeshet.
Problemstillingene er et ledd i et større prosjekt kalt «Avvik som kultur». Dette er Solvangs bidrag til paraplyprosjektet «Sårbarhet som styrke» som blir ledet av professor Kirsti Malterud fra Seksjon for allmennmedisin ved UiB.
Forrige ukes seminar tok opp viktig spørsmål knyttet til vidt forskjellige grupper som døve, lesbiske og amputerte. Her ble det fokusert på hvordan man kan motvirke avmakt og undertrykking, og tvert imot finne en styrke i avviket.
Frastøtende eller smigrende?
- Amputasjonsbeundrerne sammenlikner gjerne deres tenning på amputerte med andres seksuelle dragning mot rødt hår eller store pupper. De mener at hvis man opplever deres begjær som frastøtende, så ser man også på de amputerte som nettopp det. Når amputerte kvinner har blitt spurt om deres reaksjoner på dette fenomenet, har de imidlertid hatt delte meninger. Noen syntes det var ekkelt, mens andre følte seg smigret og så på denne kroppslige verdsettingen som en konstruktiv kraft. Et slikt perspektiv mener jeg er interessant fordi det utfordrer våre tilvante forestillinger, sier Solvang.
Forskning på amputasjonsbeundring knytter gjerne fenomenet til kjønnsroller. Siden det er flest menn som gir uttrykk for dette begjæret, er det blitt sagt at det handler om menn som ønsker å dominere kvinner og slik bare forsterker det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Kvinnelige amputasjonsbeundrere representerer sånn sett ikke et sosialt problem i samme grad. De faller gjerne inn under det såkalte «sykepleiesyndromet». På seminaret presenterte imidlertid Solvang et annet perspektiv gjennom sitatene til informanten «Evelyn».
Denne kvinnen falt for amputerte menn på grunn av deres maskulinitet. For henne var det amputasjonen som viste hvor sterk en mann virkelig er. Hun syntes de utstrålte en «usårbar kraft og livsglede» som hun fant veldig tilrekkende. «Men han må også ha stil, finne seg en elegant rullestol og flotte krykker. Jeg har sett noen i mørkerødt silkestoff. De var svært sexy», uttalte «Evelyn».
- Når hun sier at amputasjon synliggjør maskulinitet setter det spørsmålstegn ved den vanlige fortolkningen av funksjonshemming. I stedet for at man tenker at kjærlighet har oppstått på tross av funksjonshemmingen, blir det i dette perspektivet helt avgjørende for den romantiske relasjonen. Dette er det viktig å ta med seg i videre forskning, mener Solvang.
Mange som faller utenfor det «normale»
Seminaret «Avvik som styrke» var bare ett av en rekke møteplasser for forskerne i paraplyprosjektet som koordiners fra UiB. «Sårbarhet som styrke» har deltakere fra hele Norden og samarbeider også med blant annet amerikanske forskere.
- Formålet er å utforske betingelser for hvordan krevende livserfaringer og sykdomserfaringer kan bli til personlige helseressurser for mennesker som lider av kroniske sykdommer eller tilhører marginaliserte grupper, sier prosjektleder Kirsti Malterud.
"Kirsti Malterud leder paraplyprosjektet "
Prosjektet består av ni forskjellige delprosjekter og favner om alle typer mennesker som gjerne faller utenfor som følge av avhengighet til andre eller avvik fra «det normale».
- Det moderne samfunn legger stor vekt på effektivitet, konformitet og god helse. Mange mennesker risikerer dermed å bli stemplet som annenrangs borgere. Vi vil blant annet se på strategier som kan styrke menneskers evne til å motvirke avmakt og undertrykking, sier Malterud, som selv blant annet arbeider med kvinner som har «ubestemte helseplager» og lesbiskes helsetilstand.
I løpet av prosjektperioden ut 2004, vil en rekke publikasjoner bli utgitt, deriblant flere doktorgradsavhandlinger.
