Vil ha fastlegen på banen

Fastlegene kan være nøkkelen til å gjøre overgangen fra ung til voksen lettere for unge med nedsatt funksjonsevne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ny rapport

Lars Grue og Marte Rua ved NOVA har utarbeidet rapporten Funksjonsnedsettelse, oppvekst og habilitering (NOVA rapport 19/10) på grunnlag av en undersøkelse finansiert av Helsedirektoratet.

Hva menes med habilitering og rehabilitering?

Habilitering og rehabilitering defineres som: «Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet». Denne definisjonen av (re)habilitering benyttes i dag i offentlige dokumenter og er styrende på utformingen av politikken innenfor dette feltet (jf. for eksempel Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Helsedirektoratet 2009:11).

Les mer om rapporten Funksjonsnedsettelse, oppvekst og habilitering ved Lars Grue & Marte Rua, NOVA rapport/19/10
 

Overgangen fra ung til voksen kan være utfordrende for de aller fleste.

Av helsemessige årsaker er overgangen særlig tøff for ungdom med medfødt eller tidlig ervervet sykdom, eller skade som fører til nedsatt funksjonsevne.

I en ny rapport har NOVA-forskerne Lars Grue og Marte Rua gjennomført intervjuer med en gruppe unge med nedsatt funksjonsevne, og ledere av koordinerende enhet for rehabilitering i et antall kommuner og bydeler.

Store kommunale forskjeller

Studien viser at det var store forskjeller mellom ulike kommuner i hvordan de organiserer habiliteringstjenesten og i hvordan de fulgte opp enkelte av de oppgavene som de var forventet å oppfylle.

– Det er fortsatt nødvendig å forbedre samhandlingen når det gjelder unge med behov for sammensatte helsetjenester, sier Grue.

I rapporten legger forskerne fram 11 forslag som de mener vil kunne føre til bedring av den helsemessige samhandlingen i forhold til den aktuelle pasientgruppen, og deres overgang til voksenlivet.

Overføring av kunnskap er viktig

Forskerne hevder at overføring av kunnskap og ansvar mellom barnehabiliteringen og voksenhabiliteringen er en helt vesentlig forutsetning for at barn og unge med behov for multisektorielle og sammensatte tjenester skal oppleve kontinuitet i tjenestetilbudet.

For denne gruppen er det også slik at et eventuelt brudd i kontinuiteten kan oppleves som særskilt vanskelig fordi andre utfordringer innen områder som utdanning, arbeid og etablering i egen bolig, kommer samtidig med en endring i organiseringen av et tjenestetilbud, som de er svært avhengig av.

 – Ikke minst gjelder dette de medisinske sidene ved funksjonsnedsettelsen, sier Grue.

Fastelegen, en nøkkelperson

Flere av anbefalingene fra forskerne understreker hvor viktig fastlegens rolle er i dette arbeidet.

De foreslår blant annet at alle kommuner og bydeler bør etablere faste prosedyrer for overføring av helserelatert kunnskap når brukere forlater barnehabiliteringen og går over til voksenhabiliteringen.

– På møtet der ansvarsoverføringen skjer, bør alle relevante tjenesteutøvere delta, inkludert fastlegen, sier Grue.

Tilbud om opplæring

Videre foreslår de at kommuner og bydeler i samarbeid med den relevante enheten innenfor spesialisthelsetjenesten og kompetansesentrene med jevne mellomrom bør arrangere opplæringskurs for kommunens/bydelens fastleger slik at de både får innsikt i aktuelle brukeres diagnose, symptombilde, mulige komplikasjoner ved annen medisinsk behandling, samt forståelse for brukerens behov for helserelaterte tjenester.

– Det bør snarest mulig i samarbeid med Den norske legeforening startes et arbeid for å komme frem til ordninger og organisasjonsformer som kan trekke fastlegene mer aktivt inn i det kommunale habiliteringstilbudet, er oppfordringen fra Grue.

Powered by Labrador CMS