Annonse
Kan synet av en blåmeis (Cyanistes caeruleus) gjøre oss mindre stresset?

Stressa for eksamen? Ta en titt på fuglene

Studenter som ble med på fuglekikking hadde det bedre og var mindre stresset enn de som ble hjemme.

Publisert

Det er eksamenstid, og mange studenter er nervøse og mer stressa enn vanlig.

Da er det mulig å ty til både meditasjon, pusteøvelser og samtaleterapi innimellom skippertakene.

Men hva om løsningen finnes rett utenfor hybelvinduet?

En ny studie viser at fugletitting kan redusere stress og gi bedre mental helse blant studenter. Men kan det virke bedre enn en tur i skogen?

Ekstra sårbare studenter

Ifølge forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge opplever 35 prosent av norske studenter psykiske plager.

Nye tall fra NAV viser at psykiske lidelser står for hele 43 prosent av den totale økningen i sykefraværet. Og det er særlig blant personer under 40 år at sykefraværet med psykiske lidelser har økt mye.

– Fugletitting er lett tilgjengelig og kan være spesielt nyttig for studenter, en gruppe som ofte sliter med mental helse, sier Nils Peterson, professor ved North Carolina State University i en pressemelding.

Sammenliknet turer i skogen og fuglekikking

Peterson og kollegaene gjennomførte forsøk med college-studenter i USA.

Studentene ble delt inn i tre grupper: En gruppe fikk et behandlingsopplegg der de gikk turer i naturen, en gruppe deltok i 30-minutters økter med fugletitting, og en siste gruppe gjorde ingen av delene.

Sistnevnte er det som kalles en kontrollgruppe, og det er den forskerne kan sammenlikne eventuelle effekter fra de andre to gruppene med.

«Jeg har følt meg rolig og avslappet»

Både før og etter opplegget med fugletitting og gåturer var ferdig, måtte deltakerne svare på standardiserte spørreundersøkelser om hvordan de hadde det generelt, samt psykisk stress.

Et eksempel er at de måtte vurdere påstanden «Jeg har følt meg rolig og avslappet» på en skala fra null til fem, der null er «aldri» og fem er «hele tiden».

Problemet med slike undersøkelser er at de baserer seg på selvrapportering, altså egne vurderinger av velvære og stress. Kanskje resultatene hadde blitt annerledes om forskerne faktisk hadde målt stresset ved å teste nivået av stresshormoner i blodet.

Forskerne har derfor valgt å kalle det subjektiv velvære og stress fordi det handler om deltakernes egne opplevelser.

Tre damer ute i skogen. Den ene ser ut til å konsentrere seg mest om å gå, mens den andre holder en kikkert i den ene hånden og et ark i den andre. En tredje kvinne er delvis skjult bak hun som går. Alle tre har ryggsekker.
Fuglekikking er å observere fugler på fritiden, ifølge Store norske leksikon.

Høyere skår for fuglekikkerne

Resultatene til forskerne viser at gruppen med fuglekikkerne fikk bedre skår på både velvære og reduksjon i stress.

Selv om alle tre gruppene hadde forbedret velværeskår, startet fuglekikkingsgruppen lavere og endte høyere enn de to andre.

Forskerne fant også ut at de som hadde vært ute i naturen enten ved å titte på fuglene eller bare gå turer, opplevde mindre psykisk stress enn kontrollgruppen.

Fuglematere er mer avslappet

De amerikanske forskerne er ikke alene om å avdekke fuglenes positive påvirkning på oss mennesker.

I 2017 fant britiske forskere ut at jo flere fugler det er rundt oss, desto bedre er den mentale helsen.

De konkluderte med at småfuglmaterne blant oss er generelt mer avslappede mennesker med et nærmere forhold til naturen enn folk som ikke matet fugler.

Turer i skogen versus fugletitting

Studentene i gruppen som kikket på fuglene, gikk samtidig turer i skogen. 

Hvordan kan forskerne egentlig vite at det ikke bare var naturen i seg selv som gjorde dem gladere og mindre stresset, og ikke nødvendigvis fuglekikkingen?

Det er for eksempel veldokumentert at turer i skog og mark hjelper mot angst og depresjon. Det gjelder også for folk i byen, der en ny studie viser at eldre i byen hadde bedre helse med naturen tettere på.

Siden fuglekikkerne fikk bedre skår på både velvære og stress enn de som bare gikk tur i skogen, mener forskerne at fuglekikking faktisk overgår andre naturopplevelser når det gjelder mental helse.

Referanse:

Nils Peterson: Birdwatching linked to increased psychological well-being on college campuses: A pilot-scale experimental study. Journal of Environmental Psychology. Mai 2024. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS