Kongeørnen holder seg svevende ved justere seg etter luftstrømmene. Dette blir fuglene flinkere til å ettersom de blir eldre.(Foto: Shutterstock / NTB)
Slik lærer kongeørnen å fly
Ny forskning gjør det lettere å forutsi møter mellom ørn og mennesker, ifølge forskerne.
Nylig angrep en ung kongeørn mennesker flere steder i Norge,
blant annet en 20 måneder gammel jente.
Dette er svært uvanlig. Forskere tror derfor at angrepene stammer
fra samme ørn, til tross for at avstandene mellom hvert angrep er på flere hundre
kilometer.
Klarer egentlig ørner å fly så langt?
– Det
er ikke vanlig, men det fullt mulig, sier Jenny Mattisson ved Norsk institutt
for naturforskning.
Hun har
fulgt ni ørner på Fosen i Trøndelag, der én av dem fløy 340 kilometer i luftlinje
i løpet av bare syv timer.
Nå har sveitsiske forskere fulgt med på unge kongeørner i
alpene og sett hvordan de flyr. De fant ut at ørnene ble flinkere og flinkere til
å fly – og fløy dermed lenger og lenger – jo eldre de ble.
Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige
tidsskriftet eLife.
Var det samme ørn som kom i nærkontakt med mennesker i Vang, Holtålen og Orkland kommuner?(Foto: Jacob Axel Lindström / Miljødirektoratet / NTB)
Svevende fugler
Kongeørn er fugler som svever. Det kan se ut som de nærmest
står stille i luften.
Det de gjør, er å ri på oppadgående luftstrømmer. Det hjelper
dem med å spare energi og gjør at de kan komme seg langt.
– Men det er ingen enkel oppgave å finne disse luftstrømmene
og plassere kroppen sin perfekt i forhold til dem. Ørnene trenger bokstavelig
talt å lære å fly, i hvert fall når det gjelder bruk av luftstrømmene,
forklarer Elham Nourani, en av forskerne bak studien i en
pressemelding.
Ørnene må altså øve seg på å fly.
Fakta om ørneangrepene:
I begynnelsen av september 2024 ble fem personer
på fem dager angrepet av kongeørn. Det skjedde to ulike angrep på Glittertind,
ett på Tyin i Sogn, et i Holtålen og et i Orkdal.
Kongeørn hadde unormal adferd og manglet skyhet overfor mennesker.
DNA-analyser og bilder er brukt for å identifisere ørnen.
Analysene viser at det er samme ørn som står bak flere av angrepene.
Ørnen er avlivet.
– Det er helt unikt med slike konfrontasjoner mellom
kongeørn og mennesker vi har sett flere steder i Norge de siste par ukene. Vi
kjenner ikke til liknende hendelser verken i Norge eller internasjonalt,
sier Susanne Hanssen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.
Kilde: NRK / Miljødirektoratet
55 unge kongeørner
Nourani og kollegaene hans brukte GPS for å følge med på 55
unge kongeørner fra reder i Sveits, Italia, Tyskland, Slovenia og Østerrike. Ørnene
ble sporet i opptil tre år etter at de forlot foreldrene sine.
Det forskerne la merke til, var at de svært unge fuglene
fløy nær fjellrygger.
Der bøyer vinden seg av og beveger seg oppover. Luftstrømmene
var altså mer forutsigbare og pålitelige enn andre steder, noe som gjorde
sveveforholdene ultimate for ørnene.
Over tid våget ørnene å fly i mer åpne områder der luftstrømmene
er mindre forutsigbare.
Dette tyder på at etter hvert som ørnene blir eldre, blir
også evnen til å finne og utnytte luftstrømmene bedre, noe som gjorde dem
mindre avhengige av fjellrygger for å fly, ifølge forskerne.
Annonse
Ørnene i Trøndelag fløy langt
Da Jenny Mattisson og kollegaene fulgte de unge kongeørnene
i Norge, så hun at flere av dem kunne fly over store områder, og at de brukte
mer eller mindre de samme områdene år etter år.
En ung ørn som ble født i 2020, fløy fra Sogn til Fosen –
som er 340 kilometer i luftlinje - på 26 timer i 2021.
To år etterpå fløy den samme distansen på bare syv timer.
I 2022 brukte ørnen riktignok lengre tid, hele åtte
dager. Men da stoppet den både i Åndalsnes og Sunndalsøra, forteller Mattisson.
– Om dette skylles at ørnen var blitt flinkere til at fly og
bruke vindene etter hvert som den ble eldre, eller om det skyldes gunstigere
vindforhold det siste året, vet vi ikke, sier hun til forskning.no.
Hun og kollegaene har ikke analysert dette spesielt slik
som de sveitsiske forskerne.
– Det kan sikkert være en kombinasjon av begge deler, sier
Mattisson.
Jenny Mattisson er forsker ved Norsk institutt for naturforskning. I tillegg til kongeørnen, forsker hun på store rovdyr som jerv og gaupe.(Foto: NINA)
Mer enn 2.000 ganger større arealer
De sveitsiske forskerne estimerte at områdene ørnene kunne fly
på økte mer enn 2.000 ganger over tre år ettersom fuglene forbedret
flyferdighetene sine.
De mener forholdet mellom alder, og bruken av arealer kan få
konsekvenser for hvordan vi skal forvalte naturen.
– Vi er avhengig av kart over dyrelivet og hvilke områder
dyrene bruker for å håndtere konflikter mellom dyr og mennesker, sier Elham
Nourani i pressemeldingen.
Annonse
Han mener studien bidrar til å gjøre mer nøyaktige spådommer
om mulige møter mellom mennesker og ørner, spesielt hvordan ørnene bruker
landskapet på ulike stadier i livet deres.
