Mating forandrer fugler

Noen tyske småfugler har droppet Spania og overvintrer i stedet i England, hvor de blir matet av mennesker. Det har ført til store genetiske endringer hos fuglene, viser ny forskning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Blåmeis har funnet en meisebolle. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hvem har ikke prøvd å mate fuglene?

I utgangspunktet er det en svært uskyldig og barmhjertig handling, ikke minst om vinteren, hvor de stakkars fuglene fryser og sulter.

Men selv om det later til å være enkelt og uskyldig når vi gir våre kvitrende små venner en hjelpende bit brød, kan det faktisk ha store konsekvenser for fuglene og, ikke minst, deres etterkommere.

For bare ved å mate fuglene kan vi mennesker ende med å påvirke deres evolusjonære utvikling.

Det er blitt påvist i et tysk-kanadisk forskningsprosjekt som nylig er blitt offentliggjort i tidsskriftet Current Biology.

England i stedet for Spania

De fleste av forskerne er ansatt på Freiburg Universitet i det sørvestlige Tyskland, og de trengte ikke dra langt for å finne forsøksfuglene. Forskerne har nemlig valgt å konsentrere arbeidet om den lokale munken (Sylvia atricapilla).

Munk, hannfugl. (Sylvia atricapilla). (Foto: Jakub Stančo, Wikimedia Commons)

Hver vinter flyr de fleste munkene fra Freiburg sørvestover til varmere omgivelser i Spania, hvor de kan greie seg med å spise frukt, som utgjør 95 prosent av vintermaten. Men noen av dem overvintrer en helt annen plass.

En gang imellom skjer det at en gruppe fugler tar feil av retningen og lander et helt annet sted. I 1960 var det noen tyske munker som fløy mot nordvest i stedet for sørvest og traff engelsk mark i stedet for spansk.

En slik tabbe er ikke helt ualminnelig i fuglenes verden. Det mer ualminnelige har engelskmennene sørget for.

– Det mest sannsynlige er at fuglebestanden som kom til England overlevde rent tilfeldig fordi mennesker stilte mat til rådighet for dem, og fordi fugletrekket ikke var så langt og stressende.

– Deretter var det genetisk forutbestemt at avkommet deres også trakk nordvestover, forteller en av hjernene bak undersøkelsen, Martin Schaefer, til videnskab.dk.

Siden den gang har cirka 30 generasjoner munker fløyet til England, der omkring ti prosent av alle munkene fra Sør-Tyskland overvintrer i dag.

Rundere vinger og lengre nebb

Men hva har dette egentlig å gjøre med evolusjonen?

Saken er at etter bare 30 generasjoner har fuglene som overvintrer i England begynt å utvikle seg i en annen retning i forhold til de som overvintrer i Spania. Kroppene er simpelthen begynt å tilpasse seg til de vinterlige omgivelsene.

For eksempel er vingene blitt rundere, noe som sikrer dem en bedre manøvreringsdyktighet.

Det har vært mulig fordi ruten til England er vesentlig kortere enn ruten til Spania, og derfor trenger de ikke lenger de spisse vingene som er mer effektive ved høye hastigheter og særlig forekommer hos fugler som skal fly langt. Som for eksempel munkene som fortsatt overvintrer i Spania.

En annen evolusjonær tilpassing er at nebbene er blitt lengre og smalere, siden de ikke trenger å spise olivener og andre (for munker) forholdsvis store frukter.

For nå skal det til gjengjeld helst være et godt redskap for å få fatt i de forskjellige typene mat som menneskene mater dem med.

Vi påvirker evolusjonens gang

At munkefuglene har vært i stand til å utvikle rundere vinger og lengre nebb er ifølge Martin Schaefer et sterkt bevis på at vi mennesker blander oss inn i dyrenes evolusjonære utvikling i en langt høyere grad enn vi egentlig tror.

– Selv uskyldige handlinger, som det å mate fuglene, kan påvirke bestanden på en måte som ingen kunne ha forutsett for 20 år siden, sier Schaefer,

– Munken er et godt eksempel på slike forandringer, fordi man kan se de dramatiske konsekvensene. Det er svært sannsynlig at lignende evolusjonære endringer også forekommer hos andre arter, som en reaksjon på menneskenes innblanding.

Vi har altså ikke bare en finger med i spillet når vi utsetter dyrearter for fare ved å jakte på dem. Selv våre mest banale aktiviteter fører til endringer i dyrelivet omkring oss.

Engelske munker drar fortsatt

Innflytelsen vår er imidlertid ikke altomfattende.

For det er påfallende at engelske munkefugler ikke tar imot tilbudet om matordning. I prinsippet kunne de godt overvintret hjemme i England, siden tyske og østerrikske fugler har gjort det i flere tiår. Likevel flyr de sørpå hver vinter.

– Alle britiske munkefugler trekker fremdeles sørpå, antagelig fordi skiftet fra å trekke til ikke å trekke krever mye mer i forhold til et skifte på få grader i trekkretningen, forklarer Schaefer.

Referanse og lenker

«Contemporary Evolution of Reproductive Isolation and Phenotypic Divergence in Sympatry along a Migratory Divide» – Gregor Rolshausen, Gernot Segelbacher, Keith A. Hobson, H. Martin Schaefer; Current Biology; doi: 10.1016/j.cub. 2009.10.061 (mer enn abstrakt krever betaling)

Kontaktopplysninger for Martin Schaefer

Powered by Labrador CMS